En regjering som vil ta hele landet i bruk, må sørge for tilgang til relevant kompetanse for et økende antall selskaper som sliter i distriktene. Teknisk kompetanse er den største mangelvaren, og det er verst i nord.

Samfunnsbedriftene gjennomfører en årlig arbeidslivsundersøkelse blant kommunalt eide selskaper for å avdekke utfordringer rundt kompetanse og tilgang på arbeidskraft. Der sier 40,1 prosent at de ikke har den kompetansen de trenger. Det er en økning på hele 12,2 prosentpoeng siden 2021.

I tillegg har selskapene store problemer med å skaffe seg riktig type arbeidskraft. Halvparten av selskapene sier at det er vanskelig å rekruttere, og nesten like mange opplever at det er vanskelig å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

Det er innen teknologi og teknikk at mangelen er størst, og hvor det også er vanskeligst å rekruttere. Verst står det til i de nordligste fylkene, hvor over halvparten av selskapene mangler kompetanse. To av tre selskaper har problemer med å rekruttere riktig type arbeidskraft, og det er store utfordringer med å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

Resultatene er i tråd med NAVs bedriftsundersøkelse som ble offentliggjort for få uker siden. Den dokumenterer også stor mangel på arbeidskraft og rekordmange som har utfordringer med rekruttering. Også her er det de nordligste fylkene som kommer dårligst ut.

Vi trenger flere studieplasser på områder der selskapene mangler kompetanse – først og fremst yrkesfag og høyere teknisk utdannelse. Utdanningstilbudet må samtidig være desentralisert, slik at hele landet får tilgang til kompetansen

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at tiden med overkjøring av lokalsamfunn er over. De vil utvikle hele Norge og ha en aktiv næringspolitikk med økt eksport og industri basert på våre felles naturressurser. Da kommer ikke regjeringen unna å gjøre noe med det økende kompetanseproblemet i distriktene.

Vi trenger flere studieplasser på områder der selskapene mangler kompetanse – først og fremst yrkesfag og høyere teknisk utdannelse. Utdanningstilbudet må samtidig være desentralisert, slik at hele landet får tilgang til kompetansen. Fylkeskommunen, som har ansvar for videregående opplæring, bør ha langt mer kontakt med lokalt næringsliv, og tilpasse tilbudet etter hvilken kompetanse som trengs lokalt og regionalt.

Blant de viktigste tiltakene er å sikre kompetansepåfyll for de som allerede er i et arbeidsforhold. Det bør kunne kombineres med tilnærmet full jobb, og kan godt være nettbasert opplæring som er tilpasset bedriftenes behov. Med det arbeidsmarkedet vi står overfor, må bedriftene jobbe med å beholde og utvikle de arbeidstakerne de allerede har.

I tillegg til et løft i utdanningssektoren, finnes det også andre tiltak som kan hjelpe. Det kan for eksempel være å oppmuntre til flere interkommunale samarbeid, som vil gi større og sterkere fagmiljøer. Det vil gjøre det lettere å tiltrekke seg rett kompetanse i konkurranse med privat næringsliv og arbeidsplasser i sentrale strøk.

Et lokalsamfunn som skal beholde og tiltrekke seg både innbyggere og bedrifter, trenger gode og effektive kommunale tjenester innen alt fra avfall og strøm til kultur og helse. Når selskapene som leverer disse tjenestene sliter med å skaffe riktig kompetanse, er det grunn til å rope et varsku.