Å leve i frykt for nye overgrep og voldshendelser er en umenneskelig belastning. Vi kan ikke tolerere at ofre – som svært ofte er kvinner – må leve under slike forhold.
Konsekvensene av å leve i et forhold preget av vold og overgrep er enorme. I tillegg til de fysiske og psykiske skadene offeret påføres av volden, må ofrene ofte leve et liv i frykt for nye overgrep.
Det er på tide å styrke hensynet til ofrene for kriminalitet. Samfunnet har et stort ansvar for å sikre at de skal kunne fortsette å leve sine liv uten frykt for nye overgrep og voldshendelser. Det ansvaret må vi ta. Mens gjerningspersonen etter endt soning kan leve et liv i det fri, må ofrene leve med uopprettelige konsekvenser av vold og overgrep.
Høyre har – både i regjering og opposisjon – fremmet og fått gjennomslag for flere forslag om å styrke hensynet til ofre.
Et viktig tiltak er å øke bruken av besøksforbud og kontaktforbud. I vår fremmet Høyre forslag om å senke terskelen for å idømme evigvarende kontaktforbud. Det vil gi ofre for grov kriminalitet trygghet og ro til å fortsette sine liv uten frykt for nye overgrep. Dessverre fikk ikke forslaget flertall.
Samfunnets viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Ofre for vold og overgrep skal oppleve å bli tatt på alvor
I tilfeller hvor gjerningsmannen har fått besøks- eller kontaktforbud, bør ansvaret for at forbudet overholdes ligge hos gjerningspersonen – og ikke hos offeret. Kontakt- og besøksforbud innebærer at gjerningspersonen nektes å ta kontakt med offeret og å bevege seg innenfor visse områder, typisk offeret sitt hjem og arbeidssted. Forbudet kan håndheves ved at gjerningspersonen pålegges å gå med elektronisk fotlenke, såkalt omvendt voldsalarm. Beveger gjerningspersonen seg innenfor forbudssonen, går alarmen hos politiet.
Ansvaret for at besøks- og kontaktforbudet overholdes bør ligge hos gjerningspersonen, ikke offeret.
Siden 2013 har domstolene hatt adgang til å idømme kontaktforbud med omvendt voldsalarm. Selv om bruken har økt kraftig de siste årene, må terskelen for å bruke omvendt voldsalarm som beskyttelsestiltak senkes. Bruken av omvendt voldsalarm bør økes betydelig.
I mange tilfeller kan påtalemyndigheten ilegge en person besøksforbud. Det kan være at man mistenker at en person skal utøve vold eller begå overgrep, eller at noen blir forfulgt eller plaget på andre måter. Selv om påtalemyndigheten kan ilegge en person besøksforbud, har de ikke anledning til å pålegge personen forbudet retter seg mot å gå med omvendt voldsalarm. I dag er det kun domstolene som har slik kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig.
Høyre i regjering sendte et forslag om å gi påtalemyndigheten mulighet til å ilegge besøksforbud med omvendt voldsalarm. Det er over et halvt år siden høringsfristen gikk ut, og regjeringen har ikke fulgt opp forslaget. I mai fikk Høyre gjennomslag i Stortinget for å pålegge regjeringen å følge opp forslaget. I arbeidet med å trygge livene til ofre for vold og overgrep har vi ingen tid å miste.
Arbeidet med å sikre ofre for vold og overgrep et verdig og trygt liv fortsetter. Det er fortsatt mye som gjenstår.
I juni rettet Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Viktige aktører er usikre på sitt ansvar for å melde fra om mistanke om vold og politiets praksis knyttet til bruk av beskyttelsestiltak er ikke god nok. Saksbehandlingstidene er for lang og oppklaringsprosenten har gått ned. Det må vi ta på alvor.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at bruken av omvendt voldsalarm varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Enkelte politidistrikter har aldri lagt ned påstand om omvendt voldsalarm. Det er alvorlig, først og fremst for offeret som må leve i usikkerhet og utrygghet.
Høyre forventer at politiet blir gjort kjent med beskyttelsestiltakene de har til rådighet for å beskytte personer som er utsatt for vold og overgrep, og at reglene praktiseres likt i hele landet.
Høyre i regjering utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet, hvor formålet var å heve kvaliteten i straffesaksarbeidet. Arbeidet med å styrke etterforskningsområdet er et langsiktig og sammensatt arbeid. Det handler om øke statusen til etterforskningen og videreutvikle etterforskning som fag. Dette arbeidet er viktig for å få ned saksbehandlingstiden og øke oppklaringsprosenten.
I august i fjor la Solberg-regjeringen frem en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Handlingsplanen har kun virket i ett år, og Høyre forventer at regjeringen følger opp de over 80 konkrete tiltakene i planen.
Samfunnets viktigste oppgave er å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Ofre for vold og overgrep skal oppleve å bli tatt på alvor, og ansvaret må plasseres der det hører hjemme – nemlig hos gjerningspersonen.