Legevakt: Svært provoserende av Hæren

Media har omtalt nedleggelsen av den militære legevakten på Bardufoss og de konsekvenser dette vil kunne få for legevaktberedskapen i indre Troms. Hæren la ned den militære legevakten etter påske. Dette er gjennomført uten at Bardu kommune som vertskapskommune for den interkommunale legevakten har fått møte ledelsen i Hæren for å diskutere løsninger, til tross for gjentatte møteanmodninger fra oss.

Dette mener jeg er svært beklagelig. At Hæren med et pennestrøk avslutter med sin helseberedskap etter kontortid, i helger og ferier og overfører dette ansvaret over til den kommunale helsetjenesten uten at kommunene blir involvert, finner jeg svært provoserende.

Hæren fastholder at militær vaktlege ikke skal være en del av deres virksomhet og at det ikke er et oppdrag som er gitt til Hæren. Hvilke oppdrag har så Hæren? Skal ikke Hæren være en samvirkepartner for å løse oppdrag knyttet til virksomheten? Har ikke Hæren skjønt at tilstrekkelige helsetjenester er avgjørende for operativ evne, selv etter en pandemi der de i stor grad har støttet seg på sivilsamfunnets helseinstitusjoner? Er det riktig å sammenligne Hærens hovedinnsatsområde i indre Troms med landets øvrige garnisoner?

I legevaktdistriktet som omfatter Målselv, Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy og Bardu er det en folkeregistrert befolkning på 16.000. I Helsedirektoratets veileder for legevakt stilles det krav til bemanning og funksjoner. Hvis populasjonen i legevaktdistriktet overstiger 16.000, skal det tilleggsbemannes med en ekstra lege fram til kl. 23.00 og bakvakt for utrykning etter kl. 23.00, ut over den bemanningen vår legevakt har i dag.

Dette har selvfølgelig en kostnad på flere millioner pr. år når vi nå nærmest over natta må overta ansvaret for 2.500 vernepliktige, i tillegg til over 1.000 ansatte som ikke er bosatt i vårt legevaktdistrikt. Generalspørsmålet blir derfor om Hæren kan påføre kommunene en ekstrabyrde i millionklassen sånn helt uten videre, med to ukers varsel?

Bardu og Målselv har et folketall på ca 10.500. Hæren kommer med en tilleggspopulasjon på minst 3.500, eller 25 prosent, som vi hverken får skatteinntekter eller rammetilskudd for. Hærens andre tyngdepunkt er Elverum og Åmot som har et folketall på ca 25.000, med en tilsvarende tilleggspopulasjon på under 2.000, eller under åtte prosent. Behovet for en fungerende legevakt øker proporsjonalt med avstanden til sykehus, og i indre Troms ligger sykehusene mellom èn og to timer unna garnisonene, mens det finnes sykehus på Elverum rett ved leirgjerdet.

Bardu og Målselv kan heller ikke sammenlignes med en typisk hyttekommune som får tilleggspopulasjoner i ferier og helger, som er en utfordring for et underdimensjonert helsevesen. Forsvaret er her med konstant tilstedeværelse som savner demografisk sidestykke i Norge.

Det hører med til historien at Bardu kommune for ett år siden tilbød Hæren å overta ansvaret for også de vernepliktige soldatene i Bardu og Målselv, mot kompensasjon, fordi Hæren etter eget utsagn ikke klarte å rekruttere leger. Den legemangelen de opplevde da er nå ytterligere forverret. Hæren takket nei og meddelte at det var uaktuelt å legge ned den militære legevakten på Bardufoss fordi behovet for ressursen var stort!

4. januar 2022 slo de kontra og sendte et brev til kommunen der de ba oss forberede oss på en økt mengde henvendelser fra personell, fordi den militære legevakten måtte stenge. Hæren hevdet at årsaken var at legene skulle bistå sivilsamfunnet med vaksinering. Helsemyndighetene hevder på sin side sier de aldri har bedt Forsvaret om bistand av leger til covid-vaksinering. Ledelsen i Hæren og Trenregimentet burde være redelig nok til å innrømme at dette handler om økonomi og legemangel, i stedet for å pakke dette inn i en historisk kontekst og dra håpløse sammenligninger med andre hærgarnisoner som ligger utenfor Hærens hovedinnsatsområde.

Innenfor brannvern har Forsvaret erkjent at de har behov for ekstra beredskap, og Bardu kommune avverger årlig flere branner i Setermoen leir på grunn av den høye beredskapen, med svært kort responstid. Hvorfor klarer ikke Hæren å se at det samme gjelder innenfor helseområdet? I Setermoen leir er det fire stillinger som feltprester. Disse står forhåpentligvis klar til å hjelpe personell som har behov for prest, når det måtte være på døgnet.

Hvorfor skal ikke personellet på samme måte tilbys kvalifisert helsehjelp? Tidligere hadde vi Troms militære sykehus, og Forsvarets sanitet forsto virkelig sin rolle i totalforsvaret. Hvor er de i dag, og vet de i det hele tatt hvor det militærstrategiske hovedområdet i Norge ligger?

Nå er vi altså der at den militære legevakten er nedlagt på permanent basis, og kommunene må ta det ekstraansvaret det ligger i en 25 prosents økning av befolkningsgrunnlaget. Jeg vet at kommunene i vårt legevaktdistrikt ikke vil finne seg i en slik betydelig kostnadsøkning, og Salangen har allerede kontaktet Narvik for et mulig kjøp av legevakttjeneste. Bardu og de øvrige kommune tvinges nå til å utrede det samme.

Hvis det nå går mot slutten for den interkommunale legevakten, som følge av økte bemanningskrav fordi vi må handtere flere tusen ikke-folkeregistrert militært personell, er det betimelig å stille spørsmålet om Hæren ser sin rolle som samvirkepartner innad i organisasjonen og utad mot sivilsamfunnet. Er totalforsvaret bare et tomt begrep med visjoner uten konkret innhold?

Beredskap skal jo være evnen til å handtere uforutsette kritiske hendelser. Utfører Hæren sitt oppdrag når de tilsynelatende ikke engang er i stand til å handtere forutsette hendelser innenfor egen organisasjon og innfor egne rammer?

Hæren sliter som kjent med rekrutteringen av leger. Dette har vi satt fokus på i Bardu kommune, og vi har tilbudt Hæren et samarbeid. De fleste nyutdannede leger ønsker å bli spesialist i allmennmedisin. Dette kan Bardu kommune tilby gjennom utdanningsløpet allmennleger i spesialisering (ALIS). Forsvaret har ikke samme mulighet, men vi har tilbudt et samarbeid der Forsvarets leger kan få spesialistutdanningen gjennom delpraksis i kommunen. Dette forutsetter selvfølgelig at vi fremdeles klarer å opprettholde den interkommunale legevakta.

Det er fremdeles ikke for sent å snu. Enten ved at Hæren går inn med ressurser i den interkommunale legevakta i form av personell eller økonomi, eller at den militære legevakten gjenåpnes. Jeg opplever det øvrige samarbeidet med Hæren som svært godt, og ønsker at Bardu kommune skal være en best mulig vertskapskommune for Hærens største garnison.

Men i dette tilfelle tror jeg det ikke hjelper. Legevakten vil ikke overleve en bemanningsøkning uten tilførsel av ressurser, og jeg tror Hæren taper like mye som den øvrige befolkningen om den sivile legevakta legges ned.

Normalt sett ville jeg aldri finne på å skrive et leserinnlegg om forhold som angår kommunen og Forsvaret, men i dette tilfellet er konsekvensene for store, og jeg har som nevnt gjentatte ganger forgjeves bedt om møte i sakens anledning. Vi skylder befolkningen innsikt i hvilke konsekvenser Hærens beslutning vil medføre for sivilsamfunnet.

Hvis det er vilje får vi dette til, og Hæren skal få all mulig politisk drahjelp for å bedre de økonomiske rammene, slik at personellet kan tilbys nødvendig helsehjelp, uten å knekke ryggen på den sivile legevakten. Jeg har stor tro på at vi sammen skal klare å utvikle gode lokalsamfunn i indre Troms, der vi tilbyr trivsel og gode kommunale tjeneste, som gir store muligheter for økt militær aktivitet i våre kommuner.