Ved-pics som sjarmvaluta

Dropp dick-pics og glem alt du har hørt om markedsverdi på singelmarkedet. Akkurat nå handler den harde kjærlighetsvalutaen om å veksle overvokste skogteiger inn i varme hjerter, føtter og fingre. Bokstavelig talt.

Det vi trenger nå, virkelig med en gang, er menn med motorsag som villig promoterer sitt blide vesen på en stabel hel ved, der snøskuffa skimtes i bakgrunnen. Vi vet at dere finnes, statistikken forteller at det stadig blir flere ufrivillig enslige menn i utkant- Norge — mens damene i større grad trekkes mot det urbane livet. Et symptom på den bekymringsfulle trenden av befolkningsnedgang i nord, som nå virkelig kan snu.

Men istedenfor å surfe på den litt uventede og akutte attraktiviteten som har oppstått i markedet ser det ut til at de potensielle supersjarmørene på bygda gjemmer seg som nedsnødde einstøinger og lar alle potensielle romantikk-tog passere.

En venninne postet et hjertesukk på Facebook her om dagen, med et bilde av et snøfjell der man så vidt kunne skimte konturene av en bil under. Hun beklaget seg over å fryse inne for å spare på både strøm og ved, for så å bli møtt av dette berget av endeløs snømåking når hun måtte på jobb: «Det er like før eg må skaffe meg en mann no, for å stå han av!» konstaterte hun.

En invitasjon. Eller i alle fall en midlertidig revurdering av statusen «singel», som mange damer trives utmerket med. Fra et høyt funksjonelt kvinnemenneske med toppskår på alt både øyne og hjerte kan begjære, og hun er ikke alene. For det er litt av en kombinasjon vi står i med hysteriske strømpriser, vanvittige snømengder og lite ved til salgs. Dagens kompetente enslige kvinner trenger menn bare innimellom, men akkurat nå litt mer.

Sjarmfaktoren i mastergrad, advokatløyve og aksjer faller når man først og fremst fryser. I dette øyeblikket er det bare duften av pent stablet bjørkeved som virkelig kan få opp alle slags temperaturer i eksplosivt tempo.

Men hvor blir responsen av, som burde haglet mot skjønnheten i akutt ved-nød? Har utmarks-testosteronet gått helt i dvale, eventuelt sovnet i gaming-stolen nå når effekten av langvarig, uansvarlig strømpolitikk plutselig har gjort gårds-gutta til nasjonens hotteste folk? Når strømprisene stuper er det magiske øyeblikket passert. Det lille tidsvinduet der man kan vinne hjertet til prinsessa gjennom å stille på date med en palle ved.

Er det noe Nord-Norge er full av så er det bjørkeskog. Ofte eid av en enslig kar som nesten har gitt opp trua på å lokke en smart og yndig babe til den gloheite ildgropa langs en fylkeskommunal grusvei uten veilys. Kanskje har han til og med begynt å bikke over i kategorien bygde-incels, en litt sånn bitter, desillusjonert ufrivillig huleboer som hater og frykter de autonome, uoppnåelige damene. Der sitter han og sutrer istedenfor å ta motorsaga fatt.

Alle elektroniske flater burde svømt over av subtile kontaktannonser. Ved-pics, der ungkarene tilbød seg sånt som utkantmannen fremdeles er dritgod på: Høgge, hale, tøfte, flytte og stable.

Selvfølgelig er dette noe kvinner også kan, om de har tilgang på skog. Men alenemødre sliter ikke med å fylle døgnets timer. De har ikke tid til å bli skogsarbeider på toppen av matpakker, lekser og fulltidsjobb. Det siste de gidder er selvopptatte typer som er helt ute når det kommer til å ta kontakt på en sivilisert måte.

Så til alle dere som fortsatt tror at det å sende dick-pics som en slags introduksjon til damene er en god investering: Bare slutt. Det er ingen som gjennom å gi etter for den slags tanketomme innfall står tilbake som totalt uimotståelige. Det er ved-pics damene vil ha. Etterfulgt av et sympatisk «Hei». Denne suksessoppskriften vil forhåpentligvis parkere impulsen til overdeling av kroppsbilder for alltid.

Men vær kjapp, single damer er ikke tunglærte. De går ikke på den samme smellen to ganger, ved neste strømsjokk har hun hamstret brennbart materiale. Anskaffet bedre snøskuffer og polvotter som puster. Det er nå muligheten er her, bygde-boys. Det er tid for varm bjørkesjarm.