Høstens nye studentkull ved landets universiteter og høyskoler kan vel sies å fylle et minimumskrav til kjønnsbalanse, med rundt 60-40 i kvinnenes favør. På de mest prestisjefylte studiene når imidlertid en økende ubalanse stadig nye høyder. Der er det nå dobbelt så mange kvinner som menn som tar fatt. Samordna opptak melder om en kvinneandel på 71,7 prosent blant de nye medisinstudentene, 74.1 prosent på psykologistudiet, 80 prosent på tannlege- og 92 på veterinærstudiet. 70 prosent er kvinneandelen også blant nykommerne ved eksempelvis juridisk fakultet i Bergen. At bare 20-30 prosent av dem som om noen år skal ut i disse yrkene er menn, gir grunn til bekymring.

Det gir grunn til bekymring fordi argumentene fra 1970-tallets likestillingskamp har samme gyldighet i dag – selv om kjønnsubalansen er speilvendt. Ett argument er at kvinner og menn utfyller hverandre i arbeidslivet med sine ulike perspektiver. Tjenestebrukerne bør for sin del sikres valgfrihet når de skal til lege eller advokat. Av dem som fanges opp av PP-tjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien er sju av ti gutter, i et kvinnedominert skolesystem. Da vil det være fornuftig å kunne møte flere menn på psykologkontorene.

Men hvorfor taper mennene i desimalkampen ved studieopptak? Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) gir antagelig et godt forklaringsbidrag i en kommentar til NTB: «Det er jo menn som systematisk taper i skolesystemet vårt og som også kommer proporsjonalt mye dårligere ut i de fleste sosioøkonomiske statistikker knyttet til utenforskap, utdanning og så videre». I forlengelsen ligger det klassiske likestillingsargumentet som går på rettferdighet.

Argumentene fra 1970-tallets likestillingskamp har samme gyldighet i dag – selv om kjønnsubalansen er speilvendt

Skjevhetene som har økt de siste tiårene brytes ikke av seg selv. Tvert imot vil skjevheter på et visst nivå få en selvforsterkende effekt. Jo færre gutter på lesesalen, dess færre gutter på lesesalen. Derfor ulmer det i debatten om ulike former for kjønnskvotering og om mer rom for intervjubaserte opptaksordninger for å kartlegge egnethet. – Samfunnet kunne med fordel diskutert utviklingen enda mer, sier Moe. Statsråden selv kan med fordel bringe diskusjonen over i nye tiltak, når opptaksutvalget har levert sitt materiale senere i år.

MINILEDER

Brøt Reistadløpet

Ivar Holand gir seg etter fem år som daglig leder i Reistadløpet.

Synd at han bryter løpet når han har ledet suverent så lenge — for det har jo gått som smurt hele veien! Holand gjør nå comeback i FIL Fotball med grønn Swix under skoene.