foto
Foto: Odd Klaudiussen

Rømningssaken sørpå, der den drapsdømte Stig Millehaugen rømte under en sekstimers permisjon fra fengselet, har igjen aktualisert debatten rundt regler for permisjoner og bruk av fotlenke. Millerhaugen ble onsdag pågrepet.

I skrivende stund jakter politiet fortsatt på rømlingen. Millehaugens rulleblad omfatter blant annet to drap, og for det siste soner han 21 års forvaring med 10 års minstetid. Kanskje det da er på tide å innføre fotlenke med GPS for innsatte på permisjon og prøveløslatelse, slik Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har foreslått?

I det aktuelle tilfellet ville man i alle fall kunnet registrere hvor Millehaugen befant seg ved uteblivelsen, eventuelt da han klippet av seg lenken, noe som sannsynligvis lettet jobben med å spore ham opp betraktelig. For, som direktoratet skriver, vil digitale kontrolltiltak gi mulighet til «både hyppigere og mer effektive kontroller og […] den totale sikkerheten styrkes betydelig».

Sikkerheten i det samfunnet hvor en dobbelt drapsdømt beveger seg, er jo et ganske vesentlig moment. Et vel så sentralt punkt er at hyppigere bruk av fotlenker ved permisjoner, vil kunne gi et mer effektivt kontrolltiltak, som da også åpner opp for å gi flere permisjoner, noe man antar er gunstig for bedre å venne de innsatte til livet etter soning. Permisjonene fengslene allerede er pålagt å gi, utgjør derfor en viktig del av rehabiliteringen av de straffedømte.

Per i dag kan fotlenke bare brukes ved «hjemmesoning» for mindre alvorlige forhold. Ordningen ble for et par år siden utvidet til å gjelde dommer fra fire til seks måneder, og for straffedømte som har seks måneder igjen av en lengre dom, når forholdene tilsier det. Mindre enn 5 prosent av dem som innvilges fotlenkesoning, overføres til fengsel som følge av brudd på reglene.

Høyre og Frp fremmer nå forslag om også å innlemme forvaringsdømte på permisjon eller prøveløslatelse i ordningen, i tråd med anbefalingen fra direktoratet. Aps nestleder i Stortingets justiskomité, Maria Aasen-Svensrud, mener forslaget er «litt prematurt» og krever en grundig vurdering. Tja. Den vurderingen Justisdepartementet selv bestilte fra KDI, ble avlevert for snart et år siden. Argumentene her virker således både oversiktlige og fornuftige.

Nå utgjør virkelig ikke rømning fra norske fengsler noe stort problem. Ifølge Faktisk.no var det i 2021 bare 14 tilfeller totalt – av nærmere 22.000 permisjoner – hvor den innsatte uteble. Så noe stort samfunnsproblem er det heller ikke. Likevel er saken mer enn både utredet og evaluert, og det er all grunn til å gå videre.

Kort sagt, justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skulle ikke behøve særlig mer tid på å følge opp saken.

Minileder: Kontakt med Nav

I mai skrev Petter Egge et innlegg på Facebook, samt blant annet i Folkebladet, om sin opplevelse med Nav. I innlegget konkluderer Egge med at «man skal være ekstremt frisk, ressurssterk og veldig rik for å ha råd til å beskjeftige seg med Nav».

Jaggu ikke så lett å navigere seg gjennom det systemet.