Senja kommune og Valvåg Marina SA — unødvendig tvist om vannavgift

Folkebladet har 22. april en fyldig og grei omtale av en nylig avsagt kjennelse i Nord-Troms og Senja tingrett, hvor Senja kommune ikke har nådd fram med krav om vannavgift fra Valvåg Marina SA, og hvor begjæring om tvangssalg følgelig heller ikke ble tatt til følge. Senja kommune er videre dømt til å betale Valvåg marinas sakskostnader med 42.500 kroner.

Jeg finner det her nødvendig å orientere litt om bakteppet for denne uheldige og unødvendige rettsprosessen. Først vil jeg gjøre oppmerksom på at selskapsformen SA står for samvirkeforetak. I dag skal all organisert frivillighet og lokale samarbeidstiltak i foreninger o.l. være registrert med et organisasjonsnummer. Her er SA en velegnet organisasjonsform ved at den er tilpasset vekslende medlemstall såvel som eierskap og forvaltning av materielle verdier. Det har likevel vært en utbredt oppfatning at selskapsformen SA står for ren kommersiell virksomhet. Mer feil kan det ikke bli.

Opptakten til Valvåg Marina SA kom i 2005 ved at tre båtinteresserte personer, alle med tilknytning til bygda Valvågen, i fellesskap førte opp et seksjonert naust på eiendommen til en av deltakerne. Det ble da også gravd ned strømkabel og vannslange fra grunneierens bolig. I fortsettelsen — og nå var nye interessenter kommet til — ble det bygd molo og lagt ut flytebrygge med plass til fire-fem mindre båter. Det ble også ført opp et naust til.

Nå gjensto imidlertid å sikre marinaens fremtidige eksistens og funksjonalitet, ikke bare i forhold til eier- og generasjonsskifter hos grunneieren, men også til ut- og inntreden av medlemmer i foretaket. Vi fikk derfor i 2015 godkjent fradeling av nausttomt og molo til det som i dag er gnr 206 bnr 22 i Senja kommune. Alt dette i god dialog med og etter godkjennelse av Tranøy kommune.

Derfor er det nå i den vesle bygda Valvågen på Stonglandet en liten marina, tjenlig for utøvelse av fjære- og sjørelatert rekreasjon og fritidsliv, alt bekostet av deltakerne gjennom egeninnsats og private midler. Det er til og med i sommermånedene mai til august begrenset tilgang på ferskvann.

Da Stonglandshalvøya sammen med resten av Senja og fastlandsdelen av Lenvik kommune fra 1.1.2020 ble til nye Senja kommune, regnet vi med at de gode relasjonene Valvåg Marina SA hadde med Tranøy kommune ville bli videreført i den nye kommunen. Der tok vi dessverre feil. På rådhuset på Finnsnes ble vi åpenbart først og fremst betraktet som et skatteobjekt, først ved at vi ble ilagt eiendomsskatt, og deretter ved å bli krevd for en årlig vannavgift på ca 4.500 kroner, hvilket er i overkant av det som betales for en helårsbolig av normal størrelse.

Nå skal det imidlertid straks sies at vi fra og med 2021 har fått fritak for eiendomsskatt. Av grunner uten betydning for hendelsesforløpet fikk vi først i februar 2021 melding om at vi var ilagt vannavgift. Vi henvendte oss da umiddelbart skriftlig til kommunen, hvor vi som ikke-jurister i hovedsak påpekte urimeligheten i å betale full årsavgift for noen liter vann i sommermånedene. I svaret som kom flere uker senere konkluderte kommunen med at det ikke var juridisk grunnlag for å endre det de først hadde bestemt.

Saken ble deretter overtatt av vår juridiske rådgiver, som i brev til Senja kommune 5. mai 2021 ba om at kravet på vanngebyr for Valvåg Marina SA måtte frafalles. Henvendelsen fra vår advokat, ble tross gjentatte purringer, aldri besvart før vi den 8. oktober av tingretten ble forkynt tvangssalg av marinaens eiendom i Valvågen.

Dermed hadde Senja kommune satt i gang rettsapparatet for å drive inn det de mente å ha krav på av vannavgift. Vår eneste måte å forsvare oss på var at vår advokat omgående leverte innsigelse mot tvangsfullbyrdelsen. Resten av historien fremgår korrekt og greit av Folkebladets omtale av saken 21. april i år.

Jeg vil bestemt hevde at dette rettslige tvistemålet kunne ha vært unngått dersom Senja kommune i samsvar med god forvaltnings- og folkeskikk hadde besvart vår advokats skriftlige henvendelse av 5. mai 2021. Men i stedet for dialog valgte kommunen å sette i gang rettsapparatet. Det er en lite tjenlig kommunikasjonsform for å stimulere frivillighet og samfunnsgagnlig virksomhet, det utelukker muligheten for vinn-vinn posisjoner, og sluttresultatet blir lett bare tapere.