En ny og bedre ungdomsskole

Altfor mange unge forteller om stress, manglende motivasjon og at de ikke strekker til på skolen. Ungdomstiden er viktige år som former oss som mennesker, derfor starter Arbeiderpartiet og regjeringen nå en ungdomsskolereform.

Og det er virkelig på tide å ta tak i ungdomsskolen. Etter høyreregjeringens åtte år ved makta har elevenes motivasjon dalt. Unge forteller om høyt fokus på karakterer og prestasjoner skaper stress og press. En skole med mye teori og lite praktisk undervisning anerkjenner heller ikke at ungdom lærer på forskjellige måter. Og for mange blir overgangen mellom ungdomsskole og videregående svært stor. Dette ønsker Arbeiderpartiet å gjøre noe med.

Gjennom Ungdata-undersøkelsene får vi mye kunnskap om hvordan unge har det. Unge varsler selv om økte utfordringer med psykisk helse og at skolepress er en viktig årsak til det. På skolen skal man lære, men man skal også trive og utvikle seg som menneske. Arbeiderpartiets mål er at ved endt ungdomsskole skal 10. klassingene glede seg til og føle seg forberedt på å ta fatt på videre utdanning. Om det er yrkesfag eller studieforberedende linje de vil inn på.

For å komme dit mener Arbeiderpartiet det må gjøres endringer i ungdomsskolen. Vi ønsker en mer praktisk skole som virkelig tar innover seg at alle ikke lærer likt. Praktiske ferdigheter må vektlegges og verdsettes mer i skolen, men da må også skolen gis rammer som gjør det mulig for dem å gjennomføre mer praktisk undervisning. Alle unge skal føle mestring, glede og gis muligheten til å tilegne seg ny kunnskap på en motiverende måte som er tilpasset dem.

I tillegg til det faglige må vi bli bedre på å se elevene som sliter tidligere. Ungdommen som faller fra grunnet andre årsaker enn manglende motivasjon og press, som for eksempel psykisk sykdom eller mobbing, må følges opp bedre. Derfor må laget rundt eleven styrke. Rett kompetanse må komme inn til rett tid. Skolehelsetjenesten burde være tilgjengelig når en elev trenger noen å prate med, lærerne må gis tid til å følge opp og kunnskap om antimobbearbeid må styrkes.

Vi er alle, på tvers av partier, enige om at ungdomsskolen må styrkes gjennom en reform. Flere partier har hatt dette i sine valgprogram, regjeringen har det i Hurdalplattformen og opposisjonen — som hadde åtte år på å gjøre det — har nå fremmet et forslag i Stortinget. Men der stopper mye av enigheten.

Et eksempel som viser to forskjellige retninger, er Høyre og Frps ønske om en fraværsgrense for barn helt ned til 12 år. Fravær må følges opp fra dag én, men en fraværsgrense for 12-åringer er jeg redd vil gjøre vondt verre. Det viser mistillit til lærere, foreldre og eleven selv.

Arbeiderpartiet ønsker heller en reform som gir tid og rom til mer praktisk læring, oppdatert utstyr og flere kvalifiserte lærere. Vi må styrke laget rundt eleven, redusere skolestress og hjelpe de motløse elevene med å oppleve mestring i klasserommet. Gjennom en sterk fellesskole kan forskjeller reduseres og alle elevers muligheter til å lykkes styrkes. En ungdomsskolereform er et steg i denne retningen.