Med økende dagligvarepriser, økte lånerenter, historisk høye strømpriser og drivstoffpriser, har nordmenn fått kraftig forverret privatøkonomi i 2022 og 2023. LO og arbeidstakerne ønsker derfor å stanse svekkelsen av kjøpekraften. Samtidig er det ingen automatikk i at arbeidsgiverne skal løse dette alene. De høye strømprisene og drivstoffprisene er for en stor del resultat av politiske beslutninger, og da må politikerne bidra til selv å løse problemene de skaper.
Drivstoffprisen består i stor grad av avgifter. Med en bensinpris på 25 kroner, vil en fjerning av alle avgifter redusere bensinprisen til litt over 13 kroner.
De høye strømprisene er en konsekvens av politiske beslutninger. Stortingsflertallet besluttet å bruke milliarder av skattekroner på å bygge strømkabler for å koble det norske strømnettet til det europeiske. Det var også stortingspolitikerne som valgte å la det norske strømmarkedet bli en del av det europeiske.
Politikere i flere europeiske land har valgt å redusere strømproduksjon fra kjernekraft og kullkraft. Russisk gass har erstattet energi produsert fra kjernekraftverk og kullkraftverk. Som følge av krigen mellom Ukraina og Russland har politikerne i EU og EU-land valgt å redusere gassimporten fra Russland, noe som har medført at EU har fått mangel på energi. Energimangelen har medført skyhøye strømpriser både i Norge og EU.
Alle samfunnsgrupper og individer i Norge ville fått bedre privatøkonomi hvis Liberalistene fikk bestemme
Stortingspolitikerne har også vedtatt å elektrifisere sokkelen, hvilket vil kreve om lag ti prosent av den norske strømproduksjonen. Elbiler har også hatt gunstigere ordninger sammenlignet med bensindrevne biler og dieseldrevne biler, som også har bidratt til økt strømforbruk. I tillegg vil de politisk planlagte batterifabrikkene kreve både strøm og skattefinansiering. Strømprisen dannes av tilbud og etterspørsel. Når etterspørselen øker uten at tilbudet øker, er det naturlig at prisene går opp.
Statsbudsjettet for 2023 legger opp til at staten vil tjene 1.400 milliarder kroner på salg av olje og gass, nesten 3,5 ganger mer enn staten skal ta inn i inntektsskatt og skatt på formue. Om vi hadde kuttet all arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i tillegg, kunne staten erstattet disse inntektene med olje- og gassinntekter, og fremdeles ha over 500 milliarder kroner tilgjengelig fra olje- og gassinntekter.
I tillegg kommer alle de andre avgiftene som staten tar inn fra folk, over 600 milliarder kroner. Disse enorme inntektene gjør det også mulig å fjerne mva på dagligvarer, og å fjerne avgifter på drivstoff og strøm, som kan hjelpe mange med stram økonomi.
Det er på tide at staten begynner å spare og kutte kostnader, i stedet for å presse mest mulig penger ut av innbyggerne. Alle samfunnsgrupper og individer i Norge ville fått bedre privatøkonomi hvis Liberalistene fikk bestemme.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her