TIL og Glimt har fått en felles fiende: SNN

Det kan virke som om den nordnorske banken er på kollisjonskurs med to av landsdelens største merkevarer.

Historien om hvordan trønderen Jan-Frode Janson, den tidligere toppsjefen i Sparebanken Nord-Norge, kom til Tromsø i 2012 og «over natta» nedskalerte støtten til Tromsø Idrettslag fortelles innimellom i festlige lag, hvis den mangeårige nedturen i klubben skal forklares.

For elleve år siden var TIL etablert som et topplag, riktignok med økonomiske problemer, men like fullt suksessfullt sportslig sett. Europacup var nærmest hverdagskost, med Sparebanken Nord-Norge som en sentral pådriver og aktør.

Banken satt som eier etter at de i 2009 berget klubben fra det som kunne endt med konkurs. Samtidig var de en hovedsponsor med et grunnbeløp som skal ha vært på rundt åtte millioner kroner i året. Med slike investeringer sa banken egentlig hva de mente om markedsverdien TIL hadde både i egen by, men også nasjonalt. Logoen på brystet var en «billig» reklameplass.

Jansson verken spilte selv, tok ut laget eller håndterte kjøp og salg av spillere, da TIL rykket ned i 2013. Han ledet derimot en bedrift som over få år kuttet sponsoratet på Alfheim ned til tre millioner. Samtidig gikk Sparebanken tungt inn i Bodø. Der gikk de inn for å overta markedet i vakuumet etter at den 120 år gamle merkevaren Nordlandsbanken ble spist opp av DNB og forsvant.

Et viktig grep her var å sponse Bodø/Glimt. Sparebanken skulle virkelig være en bank for hele Nord-Norge, også fotballmessig.

– Dette er den største avtalen i klubbens historie, sa Glimt-direktør, Bjørn Tore Hansen, til Avisa Nordland i desember 2011. Den gangen skal 1.-divisjonslaget ha fått fire millioner kroner i året.

Senere ble sponsoratene på TIL og Glimt sidestilt, uavhengig av divisjonsstatus. Opplysninger går på at avtalen er verdt på rundt tre millioner i året, sist gang forlenget til slutten av 2023. I tillegg er banken inne med et millionbeløp hos begge klubbene gjennom «Samfunnsløftet» til det de kaller SNN-akademiet, der representanter fra TIL og Glimt blant annet besøker breddeklubber. Den sistnevnte støtten er styrt fra banken, kan ikke disponeres fritt, og kan derfor ikke tas med i regnestykket.

Kanskje har de ikke gitt opp tanken om et «samlet Nord-Norge», også innenfor toppfotballen. Det skaper i hvert fall rom for misforståelser, når de skal promotere dette på sosiale medier som en representant for begge.

Som på Samefolkets dag sist mandag, da en baby i en TIL-drakt ble presentert på Facebook sammen med en mor i Glimt-drakt. Jeg aner ikke hva banken vil med dette, annet enn at det blir rom for diverse tolkninger. Hvorfor samenes nasjonaldag på denne måten skulle blandes sammen med TIL og Glimt forblir nok et mysterium. Noen ideer bør faktisk settes en stopper for før de går ut, på samme måte som det i et redaksjonsmøte hos iTromsø kan komme forslag som heldigvis aldri kommer på trykk.

Et godt eksempel fra bankens side er hvordan enkeltpersoner i TIL i 2015 heldigvis tok til vettet og stoppet det planlagte fellesbildet SNN ville ha med begge lagene på i 2015.

Hvorfor Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen og utfordrer Anne Berit Figenschau gidder å hisse seg opp over det merkelige bildet gjennom et intervju i Nordlys, er litt pussig, all den tid det burde være en del flere og viktige politiske saker å ta tak i. Dette er antakelig ikke noen vinnersak her i Tromsø heller.

Bevisst er det neppe, men i stedet underbygger både Bladet Nordlys’ dekning av saken, og de to politikernes opptatthet av det, det mindreverdighetskomplekset TIL har fått mot Glimt de siste årene. Utad fremstår nok det hele også ganske humørløst.

Det er sikkert de som også vil mene at undertegnedes tekster om forholdet mellom TIL og Glimt de siste årene kan settes i samme kategori.

Bodø/Glimts to seriegull og voldsomme europacupsuksess må tross alt anerkjennes. Jeg tror heller ikke en slik «reklame» for banken er måten å få flere kunder i Tromsø på, uten at jeg er en ekspert på markedsføring.

Glimt har rapportert om en omsetning på over 400 millioner i 2022, den høyeste noen gang av en norsk fotballklubb. Tre av disse millionene, som blant annet betaler for den mest eksklusive plassen på brystet, kommer fra Sparebanken. På den måten sier det seg selv at akkurat disse pengene er Glimt ikke avhengig av. Verdien er utvilsomt langt høyere for Glimt, hvis de skulle solgt den per i dag.

På Alfheim er omsetningen åpenbart langt lavere, men selv der er det ingen grunn til å tro at TIL ikke kunne fått mer fra en hovedsponsor. TILs samarbeid med banken har i beste fall vært problematisk de siste årene.

Den tidligere eieren kuttet etter 2021 støtten til TILs samfunnsengasjement. Gjennom «Samfunnsløftet» var banken inne med tre millioner i året over tre år. Konsekvensen var at TIL ikke hadde råd til å lønne Tom Høgli, en av få kjente fjes som var igjen i Alfheim-administrasjonen, i en heltidsstilling på samfunnsdelen. Den populære og nasjonalt anerkjente profilen er nå ansatt i Arctic Race of Norway.

Bransjeeksklusiviteten banken har lagt i avtalen, gjør også at verken andre banker, forsikringsselskap, meglerhus eller aksjefond kan bli en samarbeidspartner. Det er spesielt utfordrende for TIL ikke å kunne oppsøke slike kapitalsterke bransjer, når målet er å øke inntektene fra markedssiden med et titalls millioner.

Utad kan verken Glimt eller TILs toppledelse si noe spesielt kritisk om banken. Tvert imot må de heller snakke i positive eller nøytrale ordelag, og jeg skal heller ikke beskylde dem for å lyve. Men det finnes andre sentrale aktører i klubbene som har en oppfatning om at banken er blitt en klamp om foten, og at både TIL og Glimt er best tjent med å skille lag med en bank som i beste fall virker uengasjert i det som skjer på Alfheim og Aspmyra.

Det har foregått samtaler mellom representanter i begge klubbene, der det skrantende forholdet til banken har vært et tema, vel vitende om at de to sidestilte sponsoravtalene går ut etter sesongen. Av onde tunger omtales bankens håndtering og manglende engasjement som «hjelpeløst.»

Det er viktig å ha med seg at banken selv styrer hvor mye, på hva og hvem de bruker pengene på. Samfunnsløftet, som for øvrig egentlig bare er kundenes penger, har gitt mange bedrifter, idrettslag og andre uvurderlig hjelp. Noen vil også mene at banken har brukt nok penger på TIL og Glimt gjennom årene. Inntrykket av at de liker å fremheve sin egen fortreffelighet er uansett for lengst etablert blant oss vanlige dødelige.

Tross motgangen det siste tiåret er TIL fortsatt en betydelig nordnorsk merkevare. Banken har fått både dem og Bodø/Glimt med på en avtale som blant næringslivsaktører jeg har snakket med omtales i kategorien billigsalg og røverkjøp. Grunnlaget for opplevelser som det TIL hadde i høst, da et fullsatt Alfheim så Gutan slå Glimt, vil skje oftere med en hovedsponsor som betaler mer per år.

TIL og Glimt kan med fordel stå med samlet front mot det som fra utsiden fremstår som en fiende for dem begge. Hvis de ikke blir enige, bør det med en god selgerjobb neppe bli noen problem å finne andre som vil ta over.

Tro likevel ikke at banken ikke er villig til å bruke penger på 90-minuttere. 5,7 millioner kostet det dem å hente Karpe Diem opp til gratiskonserten på Prostneset i Tromsø i høst som varte nøyaktig så lenge som en fotballkamp. Tilfeldigvis nesten det doble av hva de betaler for TIL og Glimts faste avtaler.

De har råd når de vil, men kanskje må vi ha forståelse for toppsjef Liv Ulriksen og de andre sliter om dagen? Overskuddet de presenterte før skatt sist torsdag var jo tross alt «bare» på 2,3 milliarder kroner.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her