Norsk alkohollovgivning er like uforutsigbar som den er ulogisk, noe som ofte gjør den næringsfiendtlig, om den er aldri så fundamentert i edruskapspolitiske intensjoner.
Vi har relativt strenge skjenkeregler i Norge, noe det også er et klart politisk flertall for. Vinmonopolet står trygt og er attpåtil veldig populært i befolkningen, og de fleste er omforent med at det ikke bare er å skjenke hvor og når man vil, at det skal gis bevillinger gjennom politisk behandlede søknader.
Dette er begrensninger og rammeverk folk skjønner og respekterer, fordi det er fornuftig. Dessverre er det vel så vanlig at regelverket er kilde til frustrasjon og hoderysting, og der det er vanskelig å se hva de edruskapspolitiske tankene er.
Senja Handbryggeri er et av flere norske bryggerier som har mottatt forhåndsvarsel om brudd på alkohollovens reklameforbud i sosiale medier. I utelivsbransjen skjer dette til stadighet. I 2017 ble pizzarestauranten Casa Inferno i Tromsø prikkbelastet av kommunens skjenkekontrollører (får du tolv prikker innenfor et gitt tidsrom, mister du skjenkebevillingen, som er ensbetydende med store økonomiske konsekvenser) fordi de på noen av bildene i restauranten viste malerier av brennevinsflasker våre lokale myndigheter mente var alkoholreklame. Maleriene ble tatt bilder av og sendt videre til Helsedepartementet, for en ekstra, ekstern vurdering.
Hva slikt byråkratisk vås koster samfunnet er nå én sak. En annen sak er hvor næringsfiendtlig det er, og hvor demotiverende det er for aktører som ikke engang prøver å gå runder rundt lovverket.
Det stikkes kjepper i hjulene for en rekke seriøse aktører
Under pandemien så vi det igjen. Tåpelige, nyinnførte regler om spiseplikt, og der alkohol ikke kunne hentes av kundene i baren, av smittehensyn, mens brus, juice, kaffe og vann hadde andre regler. Påfunn og regler helt uten noen form for fornuft i seg.
Nå har vi en ny variant av dette i sving, og denne gangen er det lovverket knyttet til bilder av ølmerker på sosiale medier som kludrer det til og utløser mer frustrasjon hos aktørene det gjelder.
Hvis du som privatperson tar et bilde av et alkoholholdig produkt og legger det ut på Facebook, Twitter eller Instagram eller lignende, er det helt innfor loven. Problemet oppstår derimot om du tagger produsenten, for da havner bildet på profilen deres, og vips, så var det plutselig ulovlig.
Dette parodiske tøvet har nå rammet blant andre Senja Handbryggeri og mikrobryggeriet Salikatt Bryggeri i Stavanger. Siden flere har tatt bilder av deres produkt, og dernest tagget bryggeriet, har det ført til at Helsedirektoratet har sendt dem et brev med forhåndsvarsel om bøter for brudd på alkohollovens reklameforbud. Dette vil nå ramme alle bryggerier, store som små, som utsettes for det samme.
Én sak er at de ikke evner å se forskjellen på faktisk alkoholreklame og hva det vises til over her. Det andre er at de heller ikke later til å skjønne spesielt godt hvordan sosiale medier fungerer. Ergo får vi nok en sak der intensjonene er å skjerme barn og ungdom, eller hva det er, mot overeksponering av alkohol, mens det som i praksis skjer, er at det stikkes kjepper i hjulene for en rekke seriøse aktører.
Og at det i tillegg settes av ressurser i Helsedirektoratet, som for tiden burde ha langt viktigere saker å jobbe med.
Minileder: Frisk luft
Utvalg for samfunnsutvikling i Senja kommune har lyttet til klager fra innbyggerne, og reduserer nå parkeringsavgiften ved det populære turmålet i Ånderdalen nasjonalpark på Senja.
Av og til kan det være fornuftig å trekke frisk luft og tenke seg om. Det er ingen skam å snu.