Ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal, virker svært oppsatt på å advare oss «forurensere» om konsekvensene av at et nytt avløpsdirektiv kan bli vedtatt. «Som en bombe på oss», siteres hun i Folkebladet , torsdag 23. februar. Denne eventuelle «skittbomben» vil medføre store kostnader for Harstad kommune i form av oppdateringsbehov for alle kommunens seks renseanlegg. Dette vil bety drastisk økninger av gebyrer og treffe kommune-Norge som en «økonomisk bombe». Hun frykter dette vil «slå ned som en «bombe» for boligeiere i hele Norge.
Ved å relatere problemstillingen til hjemlige forhold i egen kommune, Senja (tidligere Lenvik kommune), kjenner eg meg på mer hjemlig torv. Jeg ønsker å «drodle» litt rundt temaet og noen av uttalelsene til harstadordføreren i nevnte artikkel.
1. En ting som tydeligvis faller Kari-Anne Opsal tungt for brystet, er at EU-direktivet vektlegger større krav til overløp av avløpsvann, fjerning av miljøgifter og næringsstoff og større grad av overvåking. Dette kommer forhåpentlig i tillegg til fjerning av nitrogen og plast.
Jeg ville forventa at ordføreren ville bifalle dette initiativet; Hun innrømmer jo i artikkelen at behovet i Harstad er skrikende, når samtlige seks renseanlegg, også det nye anlegget på Stangnes, må oppdateres/renoveres, da « det er utdatert».
2. Argumentene for at norskekysten skal kunne dispensere fra EU-reglene er at kysten fra Lindesnes til russegrensen ennå er for lite tilgriset, sammenlignet med Europa for øvrig. Hun gjør et forsøk på dokumentasjon; «Vi har så lang kystlinje». «Fjordene våre er dype, med god vannutskifting , som er tilført svært lite organisk materiale». Spesielt det siste punktet synes jeg er vanskelig å forbigå i stillhet.
3. Leiknes i Gisundet blei på 50-/60-tallet «bombardert» med store deler av den totale søppelmengde fra tettstedet Finnsnes. Det gjorde noe med oss. Seinere har vi prøvd å følge med på Lenvik kommune sine disposisjoner innen vann- og avløpssektoren. Vi har fått med oss hvordan rossfjordbygda i årevis har kjempa for å få gjennom berettiga krav om at kommunen og det offentlige skulle ta tak problemer knytta til kloakken og verneområdet i Straumen.
Så Kari-Anne Opsal: Ta imot tilbudet om EU sitt avløpsdirektiv
4. Vi har og følt sympati med gibostadværingenes årelange kamp for kloakkløsnig i Gibostadbukta. I Finnfjorden måtte privatpersoner påpeke at kommunens kloakk lakk.
Da Salmar starta utbygginga på Klubben i Gisundet, var det med nød og neppe at «bumennene» langs strendene blei innviet i planene, som var autorisert av et kommunestyre i spagat, framoverlent spagat. «Drittrøret» fra anlegget blei ført forbi naustdøra, til noe som for anledninga blei kalt «Bunnjorddjupta (på knappe 70 meter).
5. Tilbake til harstadordførerens fjorder som er «tilført svært lite organisk materiale». Dette utsagnet harmonerer ikke med opplysningene på Google som oppgir at det fins heile 1.220 oppdrettsanlegg i Norge, og tallet er stigende. Hvert anlegg produserer like mye som en norsk småby. Dagbladet mener å kunne dokumentere at de «lite forurensede norske fjordene» mottar fra lakseoppdrettanleggene kloakk/forurensing tilsvarende forurensning fra åtte millionbyer.
Så Kari-Anne Opsal: Ta imot tilbudet om EU sitt avløpsdirektiv. Det høres ut for meg som det kunne være tjenlig for din kommune, og ikke minst være et positivt signal til andre kommuner med «selvskadeinstinkter», lik Senja kommune.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her