Sist uke ble det klart at Sverige og Finland har oppnådd enighet med Tyrkia om betingelsene for Nato-medlemskap, med generalsekretær og balansekunstner Jens Stoltenberg som mekler. Dette vil forhåpentligvis ha stor betydning for trygghet og tilstedeværelse i Nord-Norge. Norge, Sverige og Finland i samme forsvarsallianse vil utvilsomt være en historisk begivenhet.
Det baner vei for en styrking av nordflanken i alliansen, nok en utilsiktet konsekvens av Russlands meningsløse aggresjon mot Ukraina. Det er følgelig nok et nederlag for Putins uforutsigbare strategi.
En strategi som virker mer og mer meningsløs for hver dag som går, en krig som ikke gjør annet enn å spre lidelse og evigvarende sår hos et broderfolk, som også fungerer som en barriere mot strategisk viktige Svartehavet.
Historiske bånd brytes og Putin blir mer og mer isolert, noe som i seg selv er et tveegget sverd. En såret bjørn kan være dårlig nytt for freden, men for verdenssamfunnet er det ikke noe alternativ med ettergivenhet for denne type framferd. Det er mer en diskusjon om man burde satt foten ned ved annekteringen av Krim for åtte år siden.
Det gjenstår fortsatt noen formelle prosesser, blant annet et ja i de respektive nasjonalforsamlinger, men Norge, Sverige og Finland blir etter alle målemerker en sammensveiset akse i nord for NATO. Grensa mot Russland blir enda viktigere i nord — det samme med Østersjøen, og et felles forsvarsverk blir naturlig.
Vi må hegne om drømmen om et folk-til-folk-samarbeid
Kanskje det også blir mer naturlig med en felles innsats for å vitalisere nordområdene og skape et godt grunnlag for å styrke infrastruktur, næringsaktivitet og bosetting, faktorer som også vil være viktig i en forsvarspolitisk tenkning.
Fraflytting og befolkningsmessig ørken er ingen god ide i grenseområdene. Snarere bør man bygge på den geopolitiske rolle de tre landene har i nord, kanskje med Kirkenes som sentrum og episenter for et samarbeid.
Forsvarssamarbeidet ligger an til å bli noe mer enn jevnlig utveksling av informasjon mellom hærsjefene. Felles Nato-øvelser i nord gir et mulighetsrom for å styrke båndene. Ikke for å provosere, men for å skape større trygghet i et felleskap, militært og sivilt.
Drømmen om et Putin-fritt Russland handler ikke om å skifte ut kort i stokken, men om et Russland uten stormannsgalskap og demokratisk forringelse. Det fortjener det russiske folk. Etter vår mening må vi hegne om drømmen om et folk-til-folk-samarbeid, basert på de gode relasjonene som er skapt i regionen.
Selv om drømmen virker fjern akkurat nå, velger vi å håpe på at dette er mulig å få til i en annen tid og et annet klima.
Minileder: Ryk og reis
SAS-pilotene streiker, og sommerferien blir ødelagt for en hel haug med feriehungrige nordmenn.
Det er nok mange med verdiløse flybilletter som nå ber pilotene reise til et svært varmt sted.