Dette spør vi oss om etter å ha blitt vitne til en tragedie i Ukraina og vest-Europa. Russland har satt i verk en total, brutal og blodig invasjon av et selvstendig naboland som innebærer store tap av menneskeliv. Det betyr at vi er stilt ovenfor en ny og svært alvorlig sikkerhetssituasjon som vi må forholde oss til.

Det er godt å se at det russiske regimes meningsløse og brutale angrep på Ukraina blir møtt med stadig sterkere fordømmelse, folkelige motstand, koordinerte internasjonale sanksjoner, og forsterket hjelp til Ukraina, og de som er drevet på flukt. Samtidig er invasjonen viktig påminnelse om at fred, frihet og selvstendighet aldri kan tas for gitt!

For kort tid siden ble vi presentert FFIs forsvarsanalyse 2022. Der blir det påpekt betydelige svakheter med det norske forsvaret. Tidligere generalløytnant Robert Mood kommenterer rapporten og sier blant annet at FFI og forsvarssjefer i minst 10 år har påpekt manglene som framkommer i Forsvarsanalysen 2022. Politikerene har høflig tatt imot rådene og truffet beslutninger som er langt lavere enn rådene tilsier, og når budsjettene legges fram, har de i tillegg underfinansiert sin egen beslutning, sier Mood.

Denne virkeligheten skal vi ta på dypeste alvor og det viser klart at vi trenger, og krever et nytt og forsterket fokus på vårt eget forsvar, ikke minst av de nordlige deler av Norge.

Det gjorde også Høyre regjeringen i 2019,sier Mood og viser til daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens militære fagråd til regjeringen. Der han la fram sitt militære fagråd om styrking av det norske forsvaret, etter bestilling fra regjeringen. De fire konkrete rådene var Strukturalternativ: A,B,C og D. Forsvarssjefen gjorde det tindrene klart at hans alternativ A, var det han anså som et minimum for en nødvendig styrking av Forsvaret. Hva skjedde så videre! Under behandlingen i Stortinget vedtok stortingsflertallet, Høyre, Venstre Frp og Krf, med støtte av Arbeiderpartiet, en løsning som var lavere enn Forsvarssjefen laveste alternativ D. Verd å merke seg også er at disse partiene utgjorde flertallet i Stortinget da de  fikk nedlagt Andøya Flystasjon og, stikk i strid med sjefen for Hæren sitt fagmilitære råd, vedtok å legge ned Bardufoss Flystasjon som hovedbase for helikoptrene (339 skvadronen) og flytte disse til Rygge. Hæren ble dermed uten dedikerte helikoptre. En klart svekkelse av Hærens operative evne slo Hærsjefen Odin Johansen fast.

Forsvarsminister Enoksen sier følgende, og er klokkeklar, om prioriteringene som ble gjort knyttet til”Forsvarssjefens Fagmilitære råd 2019”.

-De partiene som nå utgjør regjeringen, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mente begge at det ble gjort for lite og at det kom for sent inn i den langtidsplanen som vi nå er inne i. Derfor ser vi nå på hva slags konsekvenser dette får, og hva vi må gjøre mer for å styrke forsvaret framover, sier Enoksen. En smule patetisk, men også positivt, er det å registrere at partiene i den forige regjeringen som landa på forsvarssjefens laveste prioritet, nå støtter regjeringens forslag om å styrke forsvaret betydelig.

Etter Russlands brutale overfall og krig mot Ukraina og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, er det flere enn Norge som tar grep for å styrke forsvaret. Det ser vi klart i Tyskland, og våre naboland Finland og Sverige. Sveriges statsminister Magdalena Anderson varsler en kraftig opprusting av det svenske forsvaret og sier at kapasiteten til det svenske forsvaret har blitt forsømt i flere år.

Gledelig er det å konstatere at et flertall i befolkningen i Finland og Sverige nå er positive til å bli medlem i forsvarsalliansen NATO. Disse landene deltar også i storøvelsen Cold Response. Blant annet deltar Sverige med JAS 39 Gripen jagerfly for å forsvare Bodø ogNord-Norge, sammen med finske FA- Hornet. Det er godt å vite da Norge ikke har et operativt luftforsvar for tiden. Vi har som kjent et 20 tall nye JSF F-35 på Ørlandet, med et pilotkorps som først i 2025 vil ha nok kompetanse til å bruke disse flyenes stridsegenskaper fullt ut. Det må også tas med at Finland 10. desember i fjor inngikk bindene bestilling av 64 stk F-35 A jagerfly, altså nøyaktig samme fly som Norge har kjøpt 52 av.

Som kjent har regjeringen vedtatt å styrke Forsvaret for inneværende år med 3 milliarder kroner som skal brukes til økt aktivitet i nord, økt tilstedeværelse i nord og følge langt mere med på utviklingen i nord og være årvåken. Dette er helt i tråd med NATOS klare målsetting. I tillegg har regjeringen klart slått fast at forsvarsbudsjettene  i årene fremover skal økes betydelig. Jeg forutsetter også at Norge snarest mulig  inviterer til et bredere forsvarsmessig samarbeid særlig dekkende for Nordkalotten. Et samarbeid som må omfatte alt fra anskaffelser, vedlikehold trening- og gjerne industriell utnyttelse.

Med grense mot Russland og det vi ser hva Putin utøver av rå og hensynsløs overgrep mot befolkningen, der ingen blir spart av hans krigsmaskin, heller ikke kvinner og barn, så er det mange av oss som føler frykt og angst. Denne virkeligheten skal vi ta på dypeste alvor og det viser klart at vi trenger, og krever et nytt og forsterket fokus på vårt eget forsvar, ikke minst av de nordlige deler av Norge.