I VG 22. juni 2022 fantes beskjeden om at NTP 2026-37 (Nasjonal transportplan) var framskutt med ett år, angivelig fordi saksmengden var for stor og irrelevant. For den som har fulgt med utviklingen av Nord-Norgebanen (NNB) gjennom noen år, og sett på historikken bak, er det dessverre alt for lett å tenke seg en annen årsak.
Konseptvalganalyser (KVU) av alle nordnorske transportsystemer, og den nyere, separate KVU for Nord-Norgebanen, var forutsatt ferdigstilt tidsnok til å kunne vurderes for NTP 2026-37. Sammen med nedbremsing av utredningshastigheten, kan dette igjen bli en av manøvrene for trenering av NNB. For de som har kjørt Norge utfor stupet vedrørende vannkraften, og har prøvd å gi bort våre fiskeressurser, synes det overmåte viktig at heller ikke den lønnsomme Nord-Norgebanen bør komme landet og landsdelen til gode.
En jernbane som blant annet vil gi reisetidsinnsparinger på like mange timer som konkurrerende prosjekter i sør sparer i minutter, burde ikke kreve diskusjon. Særlig når det å fly nærmest vil bli forbudt av prishensyn, og ikke minst fordi banen blir et økonomisk plussprosjekt.
Ethvert samferdselsprosjekt til NNBs pris og med NNBs fordeler, men med sør-Norge som arena, ville blitt møtt med stående ovasjoner. NNB i nord møtes med: «Nordnorsk ran av statskassa!».
Nord-Norge-motstanderne vet at tida nå jobber utrolig intenst og hurtig for banen! Den blir uovertruffen miljø- og klimamessig, økonomisk, bosetningsmessig og ikke minst sikkerhets- og beredskapsmessig i en labil utenrikssituasjon. Skal de få gjort Norge den enorme bjørnetjenesten det er, på nytt å stoppe NNB, må de skynde seg!
Ved å framskynde NTP med ett år, og påvirke utrederne til å roe ned, oppnår de at utredningene ikke er klare for inntak i den nye NTP 2025-36, men må utsettes til nest påfølgende NTP. Da håper de nok klimaforverringen har markert seg så kraftig at selv utbygginger med en sterk innebygd positiv klimavirkning på sikt, må kanselleres på grunn av den kortvarige forverringen utbyggingen skaper. Hvis dette er myndighetenes strategi, har vi ikke mye godt i vente, og uansett hvilket av fossilpartiene som sitter ved rattet, blir resultatet likt. Hva som i virkeligheten ligger bak denne manøvreringen gjennom sytti år, holder NNB-mostanderne tett til brystet. At det å avfolke/nedbygge Nord-Norge nord for Bodø er imperativt, ser alle. Årsaken er derimot ikke like innlysende.
Forskjellen på norsk og svensk statsledelse er forskjellen på kioskdrift og storkonsern. Norge: Alt for lite folk oppi der! De trenger ikke transport. Sverige: Alt for lite folk oppi der! 'Presis därför' bygger vi jernbane.
Organisasjonene som skulle gå i bresjen for banen, er stort sett stille som mus, men det er ikke noe nytt. Da undertegnede for alvor ble interessert i NNB, ante jeg ikke at slike organisasjoner fantes, så anonyme var de. Og det skyldtes ikke bare min sløvhet. Men til deres forsvar må sies at de slåss mot tunge aktører med skjult agenda.
En av de organisasjoner som i senere tid har gått sterkest inn for NNB, er BKA - Besteforeldrenes klimaaksjon. De har merket seg NNBs store klima-/miljømessige, og enorme energi- og samfunnsmessige betydning. De ønsker også - som blant andre undertegnede - at landets jernbaner forøvrig rustes opp, som et klimamessig forsvar både på globalt og nasjonalt nivå.
BKA støtter seg blant annet il informasjon fra et privat firma, som igjen motarbeides av NNB-motstanderne fordi firmaet blant annet peker på noe av den gedigne feilinformeringen NNB-motstanderne bedriver. Blant annet vedrørende frakt og fraktprognoser. Firmaet - som er 75 prosent offentlig eid - mener også at NNB blir et samfunns- og bedriftsøkonomisk overskuddsforetak. Dette er noe 1992-utredningen i realiteten også anslo. De mener videre at NNB bør bygges som dobbeltsporet høyhastighetsbane av hensyn til lønnsomhet og framtidig behov, og fordi senere utbygging vil bli nødvendig, men svært mye dyrere.
Dagens flystreik, med buss for fly over tusener av kilometer, indikerer forøvrig forholdene når flyreiser om få år bare blir tilgjengelig for de aller rikeste av oss
At slike synspunkter gjøres til noe feilaktig og suspekt, stammer mest trolig fra motstanderne av Nord-Norgebanen. Personlig har jeg ikke vært istand til å finne feil, men kanskje et litt optimistisk syn etter nåtidas mål. Dette - relatert til alle dårlig begrunnede påstander fra banemotstandernes side - kan vi godt tolerere, fordi framtida entydig taler jernbanens sak. Dagens flystreik, med buss for fly over tusener av kilometer, indikerer forøvrig forholdene når flyreiser om få år bare blir tilgjengelig for de aller rikeste av oss.
Den konsekvente og kraftige minimaliseringen av prognostisert fraktgrunnlag for NNB gjennom de siste 50 år, synes så påfallende at den burde tas opp av en egen, uhildet kommisjon. Myndighetenes prognoser, satt opp mot reell utvikling, eksempelvis 1970-2020, vil gi et godt bilde av saksbehandlingen. I tillegg kommer en overveiende visshet om at jernbanen ville økt landsdelens næringsliv og produksjon - og dermed fraktbehovet - betydelig. Sammenligning med store prosjekter andre steder vil være interessant.
Når Terje Walnum, en av Norges aller mest velinformerte personer i denne saken, nå går ut og ber oss som arbeider for NNB om å reagere på signalene, og øke vår støtte til landsdelen og landet, bør vi gjøre det. Å gå i dekning og vente på at ting skal gå over av seg selv, fører ikke noen steds hen, og er bare en støtte til dem som ikke vil landet og landsdelen vel.