Reverseringspolitikken har nå blitt en stinkende bevegelse mot samisk likestilling. Det handler om tvangsekteskapene av kommuner og fylker, med etterfølgende skilsmisseprosesser. I Nordland har ønsket om separasjonen antatt en mørk og grotesk form av samehets.

VG har omtalt saken. Vi snakker om Hamarøy kommune som ble slått sammen med deler av Tysfjord i 2020. Kommunen huser Hamsunsenteret og Árran, et lulesamisk senter som sine to stolte kulturhistoriske institusjoner. Et norsk og samisk samfunn som inngår i det samiske forvaltningsområdet. Det innebærer at kommunen likestiller samisk språk og kultur i sin serving av tjenester.

Nå er det krefter i gang for å reversere sammenslåingen av Hamarøy kommune. Det vil si, man har samlet underskrifter for en ny inndeling der de samiske bygdene ekskluderes, slik at aksjonsgruppa sitter igjen i et rent, norsk samfunn. Helt seriøst. Initiativtakerne finner det nemlig fryktelig provoserende at kommunen informerer på både norsk og samisk. Helt uten skam lanseres dette segregeringsforslaget til folkeavstemning.

Fornorskningsprosessen mot samene borer fremdeles klørne inn i alle samfunnets blindsoner, spesielt i nord. Det humanitære, kulturelle og psykologiske masseovergrepet startet med å tvangssplitte familier, forby samisk språk, joik og tradisjonell religionsutøvelse. Det hele resulterte i et seigt lag av hets, diskriminering og total mangel på innsikt i det norske samfunnet om problemet.

Det finnes krefter i Norge som ikke bare vil reversere kommune og fylkessammenslåingene, men som også vil gå tilbake til den mørkeste tidsalderen av samisk fornorskningspolitikk

Endelig, etter at galskapen har fått lov til å råtne uhemmet i drøyt 150 år, har vi oppnådd en begynnende bevissthet rundt diskrimineringen. Den eneste måten å reversere noe av det som har gått tapt av norsk urfolkkultur, er å aktivt løfte det samiske i hele samfunnet. Spesielt viktig er dette arbeidet i den norske delen av Sapmi, som strekker seg fra Trøndelag og nordover. Dessverre møtes denne bevisstgjøringen stadig av norsk motstand.

Hamarøy er en av kommunene som best har bevart sine urfolksgrupperinger, der både språk og identitetsmarkører er levende. Slike samfunn er av høy nasjonal verdi, siden store deler av den norske befolkningen helt har mistet kunnskap og kontakt med kulturarven til våre samiske forfedre og mødre. Mange samer kan ikke lenger eget språk.

Det hevdes at når den som har levd privilegert på andres bekostning plutselig opplever likestilling, virker balansen som undertrykkende på den som mistet overtaket. Det fenomenet kjenner nok deler av den norske befolkningen i de samiske forvaltningsområdene på. Men følelser skal man som kjent ikke stole blindt på, om ikke den rasjonelle og analytiske motoren også koples på.

Det burde være fullstendig banalt og overflødig å poengtere, men den eventuelle provokasjonen man måtte kjenne over at offentlig informasjon gis på både norsk og samisk, er irrasjonell og navlebeskuende.

Initiativet fra norsk-bataljonen i Hamarøy minner om tankegodset fra det segregerte Sør-Afrika, der de med mørk hud ble henvist til egne boområder, kafeer og bakerst i bussen. Områder definert og ekskludert av de privilegerte hvite. Det minner også om det nazistiske tankegodset som definerte ut jøder, sigøynere og homofile. Som henviste disse til annenrangs og uønskede borgere, noen som ikke skulle integreres i det opphøyede, ariske samfunnet.

Til dem som har trodd at diskriminering mot samer er en overdreven størrelse i dagens Nord-Norge bør denne saken parkere illusjonen. Opprøret mot det samiske er både pinlig, historieløst og farlig. Det må også oppleves som et smertelig gufs fra den gamle fraukjelleren for det eminente fagmiljøet ved Hamsunsenteret, som gjør en fabelaktig formidlingsjobb rundt kompleksiteten av den glimrende forfatteren med den forkvaklede politiske tilbøyeligheten.

Knut Hamsun, som vokste opp omtrent der Hamsunsenteret ligger, formidlet den mest intrikate forståelse av individets psykologiske mystikk i sine litterære mesterverk, men utviste total svikt i samfunnsanalysen, og støttet Hitler åpent.

Selv om det åpenbart er store konflikter og samarbeidsproblemer i Hamarøy kommune, må det regnes som umulig at den foreslåtte segregeringskommunen skal bli et faktum. Saken er imidlertid noe vi alle skal ta på det dypeste alvor. Det finnes krefter i Norge som ikke bare vil reversere kommune og fylkessammenslåingene, men som også vil gå tilbake til den mørkeste tidsalderen av samisk fornorskningspolitikk.