Derfor trenger vi Pride

Kampen for LHBT-personers rettigheter er like enkel som den er vanskelig. Kampen handler om like rettigheter, like muligheter og retten til å elske hvem du vil.

I hele 68 land er homoseksualitet forbudt. I åtte av dem kan du bli dømt til døden for å være homofil. Også i Europa er kampen for LHB- og transpersoners rettigheter langt fra over, og i mange andre går utviklingen i feil retning.

I Putins Russland har man en egen lov mot «homofil propaganda», og mange homofile fengsles for å vise sin kjærlighet. Polen har etablert flere såkalte «LHBT-frie soner». Dette gjelder en tredel av landet. I Orbáns Ungarn vedtok man nylig en lov som forbyr «promotering av homofili» overfor mindreårige.

Lederne i Tsjekkia, Polen, Romania, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Slovakia og Slovenia mente i fjor at Orbáns nye lov ikke bryter med EUs verdier. Tsjekkias president går så langt at han kaller transepersoner for «motbydelige». Da er det vår plikt å være tydelige på hva vi skal si ifra om. Og heldigvis er loven fordømt av 17 EU-land.

Retten til å elske hvem du vil, og retten til å være deg selv, er grunnleggende menneskerettigheter. De skal gjelde overalt, og de skal gjelde konstant. Også i Norge må vi fortsette å sette LHBT-personers rettigheter på dagsorden. Ifølge Bufdir har LHBT-personer gjennomgående lavere livskvalitet enn befolkningen for øvrig, og andelen som sliter med sin psykisk helse er betydelig høyere blant skeive enn heterofile. Selvmordsforsøk er også mer utbredt blant denne gruppen. Det er vonde tall. Det må vi ta på alvor.

Dette viser at det fortsatt er en kostnad forbundet med å bryte samfunnets normer for seksualitet og kjønn. Derfor trenger vi flere Pride-parader, ikke færre. Kampen for retten til å elske hvem du vil er langt fra over. Kjærlighet er kjærlighet, uansett hvem du elsker.

Gledelig Pride!