Etter 17. mai 2022

Forspillet til vår Grunnlov fra 1814 var Napoleons-krigene 1801-1815. Etter at en krigsflåte fra Storbritannia året 1807 skaut København i brann og konfiskerte den dansk-norske flåten, blei Danmark-Norge i krig og da både mot Storbritannia og Sverige.

I diktet «Terje Vigen» av Henrik Ibsen fortelles slik hvorledes nordmenn i sju år før Kielfreden i 1814 opplevde blokaden fra Storbritannia: «Engelske kryssere stengte hver havn, i landet var misvekst og nød».

Det var barkebrødstider for mange også fra vårt omåde. Leder Lorentz P. Jessen på handelsstedet Klauva, Senja hadde heldigvis lagt opp et kornlager. Det berga livet til mange her — også to av mine tippoldeforeldre Jørgen og Adrianne Jørgensen fra tidligere Tranøy kommune. De var henholdsvis 16 og 13 år i 1814, og blei besteforeldre til mi mormor Jendine. som slik var personlig kjent med disse fra 1814.

Ved Kiel- freden i 1814 tvang Carl Johan med sin svenske hær den dansk-norske kongen til å gje fra seg Norge til Sverige. Etter en slik «hestehandel» tok framsynte nordmenn initiativet til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Fra vårt amt (fylke) blei nevnte Jessen, Klauva valgt som representant, men han nådde ikke fram i rett tid til Eidsvoll på grunn av kort innkallingsfrist.

17. mai 1814 blei Grunnloven likevel vedtatt av 112 representanter. Den danna grunnlaget for vår rettsstat hvor frihet, likhet og brorskap var ledetråden. Tida med eneherskere tok slutt til fordel for folkestyre. Det blei religions- og ytringsfrihet, mer likhet for loven og utvida stemmerett. Vårt flagg i rødt, kvitt og blått symboliserer frihet, korset et symbol for liv.

Inspirasjonen til 1. verset i Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker« fikk Bjørnstjerne Bjørnson om bord på et skip som nærma seg Norge. Han såg da landet «som det stiger frem, furet værbitt over vannet med de tusen hjem». Garborg sa det slik: «Me fekk det høgt og fritt, me fekk det vent og vidt» og «stort arbeid ned er lagt til landsens fred og makt frå tid til tid».

I diktet «Te øya mi» skriver Arvid Hanssen med oppvekst i Vika, Silsand: «- en kveill i juni når sola jyille, så ska du se førr ei øy æ har!» I det korte diktet «Nabboan mine» omtaler han noe humoristisk oss naboer slik: «Han Aksel dein Akkarn! Han Redor dein Rakkarn! Han Sivert dein stakkarn! Det e gjæve gluinta det!!». «Mye er forskjellig», men det er en rikdom.

Et demokrati forutsetter aktiv deltaking. Det minste vi kan gjøre, er å stemme ved valg. Noen av oss som opplevde fem års okkupasjon under siste verdenskrig, lever fortsatt. Vi opplevde da et nazi-styre med raseteorier om overmennesket, menneskesortering og gassdød av millioner. De aller fleste nordmenn sa nei til dette.

Grunnloven med sitt kristne og humanistiske verdigrunnlag var det beste vern mot en slik ideologi. Nazismen med sitt narrespilll med løfte om «gull og grønne skoger» gav død og pine for flere titalls millioner og store deler av Europa lagt i ruiner. Noe av dette ser vi nå i Ukraina.

17. mai skal minne oss om å være takknemlige for fedrelandet, heim og familie. Grunnlovsdagen skal også minne oss om at vi er er på reise sammen på «romskipet» planeten jorda en gang hvert år rundt fiksstjerna sola. Da kan ikke Norge og verdens nasjoner bare være «seg sjøl nok». Skal kommende slekter overleve, må nasjonene samarbeide bedre i å fordele ressursene mellom fattig og rik, mestre klima, unngå krig,

I alt dette kan vi undres og takke for livet, skaperverket og synge med Halvdan Sivertsen: «For nå e det vår her i byen og gatan e bar. Det spire og gror i landet. Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har, og vi trur på oss sjøl lite granne. Det hende vi tel og med føle oss fri. Vi vet vi e hjemme, og her ska vi bli. Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer. Vi har sola, og snart e det sommer».