«Vanlige folk» klager på at prisene på dagligvarer øker. Kravet er billigere mat, sterkere konkurranse mellom kjedene, større utvalg i disken — og bønder som må få en større andel av inntektene. Regjeringa føler presset, og ønsker å ordne opp. Men hvordan? Er det i det hele tatt mulig å bevege prisnivået nedover ved å bruke politisk innflytelse? Neppe.
Vi snakker om en gjenganger. Hver gang prisnivået i dagligvarebutikkene går opp blir det ramaskrik, og kundene skyter mot politikerne. Og den til enhver tid sittende regjering ser at dette er dårlig for oppslutning og meningsmålinger. Og de framstår som de ønsker å ta grep. Men det er mer komplisert enn som så. Det er laget utallige utredninger, men fortsatt er det markedet og de store aktørene som styrer butikken og prisen.
Når dette skjer samtidig som prisen på strøm, drivstoff og banklån gjør kraftige innhogg i pengeboka vår, er det ikke å vente annet enn at det blir reaksjoner.
Konkurransen mellom kjedene må fortsatt overvåkes nøye. Hvis ikke kan det bli enda verre
Men det er aktørene i dagligvaremarkedet som sørger for at prisene justeres synkront i de ulike kjedene. Og når vi vet hva bøndene sitter igjen med, er det dagligvarebaronene som sitter igjen med den store fortjenesten, selv om prisene på råvarer øker.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil ta grep og retter en advarende pekefinger mot kjedene. Han er bekymret for at mye makt er samlet på få hender. Tre store og en mindre kjede dominerer fullstendig. At de store kjedene i tillegg har grep om grossistleddet gjør det ikke bedre, tvert i mot.
Konkurransen er hard — vi kan bare kaste et blikk på situasjonen på Finnsnes der kjedene er tungt representert. Derfor er også terskelen for nye aktører å etablere seg skyhøy. Å komme inn i dette markedet og tjene penger er i realiteten nærmest umulig. Allerede er det en viss overetablering i enkelte byer.
Kjedene dominerer — og det gir forhandlingsmakt og stordriftsfordeler som er vanskelig å utfordre. I Norge er også bosettingen spredt, avstandene store og butikkene derfor dyrere å drive. Og norske tollmurer gjør det vanskelig for internasjonale utfordrere å etablere seg.
Matkjedeutvalget, Konkurransetilsynet og ulike politiske utvalg har vurdert markedet, og rapportene er mange. Men — vi kommer ikke bort fra at konkurransen er tøff. Og til tross for at vi har noen store matvaremilliardærer i Norge, er marginene presset.
Det finnes ikke noen rask løsning. Men konkurransen mellom kjedene må fortsatt overvåkes nøye. Hvis ikke kan det bli enda verre.
Minileder: Øl-brygging
Fysikk- og kjemiklassene ved Bardufoss videregående skole skal som en del av undervisninga lære seg å brygge øl hos Senja Handbryggeri.
Vi går ut fra at eventuell prøvesmaking følger tannlege-frasen «spytt ut og skyll».