Krigen i Ukraina angår oss alle, også her i Midt-Troms. Da er det bra å se at norske myndigheter tar grep og trår støttende til med penger, både til våpenhjelp og humanitær hjelp.

Mandag lanserte regjeringen et forslag om å gi et forpliktende og langvarig bidrag til Ukraina over fem år, på til sammen 75 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre opplyste at forslaget innebærer at de 15 milliardene som gis i 2023, vil fordeles 50 prosent til militær hjelp og 50 prosent til sivil, humanitær hjelp.

Han opplyser også at denne brøken kan endres de neste årene, da de ukrainske behovene kan endres fremover og at fleksibilitet dermed er viktig. I tillegg settes det av fem milliarder ekstra til land som er rammet av konsekvensene av krigen, der 2,5 milliarder kroner går til matvarehjelp og 2,5 milliarder til humanitær hjelp.

Støtten er heller ikke noe soloprosjekt fra Norge, og skal samordnes med andre land og gis via etablerte og erfarne bistandskanaler. Han forsikret også en ekstra årvåkenhet ved pengebruken, at et land som er sterkt plaget av korrupsjon må få pengene via sikre kanaler så midlene havner hos dem som trenger det mest. Støre snakker også med særlig troverdighet i slike spørsmål, da hans fortid som generalsekretær i Røde Kors, og mange år som utenriksminister, gir ham solid og relevant bakgrunn.

At et solid flertall i nasjonalforsamlingen går inn for en kraftig oppgradering av hjelpen til Ukraina er både symbolsk viktig, men selvsagt først og fremst viktig for det sivile Ukraina og innbyggerne

– Vi tror langsiktigheten dette gir er viktig. Vi viser ukrainerne at vi vil støtte dem lenge. En støtte over år gjør det også mulig å planlegge bedre slik at støtten brukes der behovene er størst, sa Støre i fremlegget — som også var forelagt de parlamentariske lederne på Stortinget. Regjeringen søker nå bred politisk enighet rundt forslaget. Det er det all grunn til å tro at de vil få.

Ukraina er i krig fordi de har blitt invadert av et land vi selv deler grenser med. Derfor trenger de både hjelp til å forsvare seg, til å hjelpe de millioner av sivile menneskene som er på flukt i landet, og dernest til å bygge opp igjen et land som er hardt rammet i så å si alle samfunnsfunksjoner.

Under Dagsnytt 18 mandag var det betryggende å se at Erna Solberg stilte seg støttende bak forslaget, og ikke forsøkte å slå politisk mynt på det. Hun påpekte heller at dette er vi samlet om. Da var det annerledes stilt med MDG og Lan Marie Berg, som mente Norge skulle gi mye, mye mer, fordi nettopp Norge har tjent mye penger på krigen i form av økte olje- og gassinntekter.

Et forslag på 1.000 milliarder kroner, en billion, tilsvarende det vi anslagsvis har tjent på krigen, ble nevnt. En slik sum hadde, med rette, blitt mottatt med stor skepsis både i folket og på Stortinget, og ville blitt sett på som enormt useriøst. Det verdt å minne om at 80 milliarder altså en rekordstor sum i norsk sammenheng, tilsvarende litt over et helt forsvarsbudsjett.

Vi støtter forslaget til regjeringen, som vi håper og tror får gjennomslag på Stortinget. At et solid flertall i nasjonalforsamlingen går inn for en kraftig oppgradering av hjelpen til Ukraina er både symbolsk viktig, men selvsagt først og fremst viktig for det sivile Ukraina og innbyggerne i et europeisk land som er under angrep fra en militær stormakt vi selv grenser til.

Minileder: En god skole

- Så feil kunne jeg ta, sier Sørreisa-ordfører Jan-Eirik Nordahl til Folkebladet, etter at det ble kjent at den nye skolen blir 43,8 millioner kroner dyrere enn antatt. I oktober sa Nordahl til Folkebladet at «det er ingenting som tilsier ar det blir noen store budsjettsprekker».

Ærlighet varer lengst, og Nordahls erkjennelse burde være en god skole for mange andre politikere.