En rask sjekk på Helsenorge-appen over ståa i fastlegeordninga i Midt-Troms er bedrøvelig lesning. I en region med 30.000 innbyggere står 5.873 uten fastlege. Ventelistene er lange, og utsiktene til løsning er vanskelig å se. Tallet forteller om full kollaps i en ordning som ble innført for 22 år siden, og er blitt det stikk motsatte av en suksesshistorie i norsk helsepolitikk.
Statistikken Folkebladet offentliggjorde denne uka forteller at nesten hver fjerde person i Senja kommune står uten fastlege. I Sørreisa hver tredje. Også Målselv og Bardu har ventelister. Bare Astafjordlegen, et samarbeid mellom Ibestad, Dyrøy, Salangen og Lavangen har ledige plasser på listene. Der har man lyktes med rekruttering, og fått fylt opp vakante stillinger. Slik er det slett ikke ellers i Midt-Troms.
Det er nesten ingen ledige fastleger å oppdrive i Midt-Troms — bortsett fra her
Her er nødløsningen i stor grad kostbare vikarleger fra utlandet, på korte visitter nordpå. Det er ikke bærekraftig i lengden, og løser i alle fall ikke fastlegekrisen.
Torsdag var saken på agendaen i Senja kommunestyre. Uten noen som helst debatt ble det vedtatt fire tiltak for å styrke fastlegetjenesten i kommunen, til en kostnad på godt over to millioner kroner: Det skal innføres et stipend for legestudenter, det skal tilføres en ny fastlegehjemmel ved Finnsnes legekontor, det åpnes for såkalt Nordsjøturnus for legene, og det skal tilføres to nye hjelpestilinger.
Derfor er utfordringene fundamentale for norsk helsevesen
Så gjenstår det å se om det nytter. Debatten har gått både i utvalg og formannskap, men at saken gikk gjennom uten debatt i kommunestyret kan kanskje være et signal om at tidligere Senja-lege Karsten Kehlet har rett, da han i et leserinnlegg i Folkebladet stilte spørsmålet: «Har Senja kommune en helsepolitikk?»
Kehlet skrev videre: «Senja kommune har på ingen måte klart å møte en allerede i 2019 alvorlig utvikling innenfor fastlegeordningen på en måte som har klart å trekke til seg nye leger. I dag er ca halvparten av fastlegestillingene besatt av vikarer, og det er ikke tegn til at det skal bli bedre. Senja kommune må i større grad ta belastningen på de allerede ansatte fastleger på alvor, og ikke etablere nye ordninger og satse på vikarstafetter».
Utfordringen for politikerne kan vel knapt formuleres bedre — av en lege med lang fartstid i kommunen. Men hva gikk egentlig galt?
Har Senja kommune en helsepolitikk?
Først: Kollapsen i fastlegeordningen er ikke av ny dato, og den gjelder hele Norge. Ordningen ble innført i 2001 og ga alle som er bosatt i en norsk kommune rett til å ha en fastlege. Slik formuleres utfordringene på regjeringens egen side: «Siden innføringen har det skjedd endringer i samfunnet, befolkningen, og i den øvrige helse- og omsorgstjenesten, som igjen har gitt utfordringer i fastlegeordningen. Å styrke og stabilisere fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om en fast lege er en av regjeringens viktigste prioriteringer».
Det er kommunene som bærer det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Fastlegeordningen inngår i dette ansvaret. Et raskt søk på nettet viser at stadig flere kommuner sliter med å rekruttere til fastlegeordningen. Tallene er til å bli mørkeredd av: En kartlegging utført av Allmennlegeforeningen viste at over 235.000 innbyggere per 1. september 2022 manglet fastlege.
I mai 2020 lanserte regjeringen Solberg II en handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024. Men det har ikke gitt resultater. Den nye regjeringen satte derfor i august 2022 ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal foreslå tiltak fra 2024 og framover. Det hersker ingen tvil om at det er behov for tydelige, strukturelle grep som ruster opp allmennlegetjenesten på både kort og lang sikt.
Ekspertutvalget skal utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Det første konkrete tiltaket er et nytt tilskudd skal få flere leger til å ta spesialisering i allmennmedisin, og dermed bli fastleger rundt om i landet. Tilskuddet er samlet på 431 millioner som kommuner som vil inngå avtaler med allmennleger i spesialisering (Alis), kan søke på. En slik avtale har som mål å gjøre det økonomisk tryggere å bli fastlege. For å berge hele ordningen er det helt avgjørende at det lykkes, også for kommunene i vår region.
Fastlegeordningen er egentlig en god ide: Intensjonen er at den skal gi alle innbyggere rett til en allmennpraktiserende lege som sin faste lege, som over tid kjenner pasienten og pasientens historie. Det gir godt grunnlag for riktig behandling og oppfølging. Men som vi vet av uttrykket «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner» — så spørsmålet blir om man finner riktig retning på den smale sti.
Ordningen ble innført fordi man så at for få unge og nyutdannede leger søkte seg til distriktskommunene. Samtidig økte gjennomsnittsalderen for legene, og svikten i rekrutteringen var dramatisk. Men det har dessverre ikke blitt bedre:
I store deler av landet er det vanskelig å rekruttere leger, og flere enn før slutter. Pasientene møter fulle lister og lange ventetider, slik som i vår region. Når fastlegen får mindre tid per pasient, henvises flere til sykehus. Derfor er utfordringene fundamentale for norsk helsevesen.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her