Tre tidligere stortingspolitikere fra Troms er blant de 61 av landets folkevalgte som Riksrevisjonen slår fast har opptrådt «sterk kritikkverdig» for ikke å ha overholdt opplysningsplikten — regelen om at det skal informere om andre inntekter mens de får betalt fra Stortinget slik at dette kan trekkes fra. Det er ikke snakk om store beløp — men tilliten til våre fremste folkevalgte settes på en ny prøve.

Rapporten fra Riksrevisjonen som ble lagt fram torsdag i forrige uke er oppsiktsvekkende. Ikke på grunn av summene — men på grunn av det store antall representanter som er involvert. Fra Troms handler det om senjaværingen Tove Karoline Knutsen fra Ap, Elisabeth Vik Aspaker fra Høyre — nåværende statsforvalter i Troms og Finnmark, og Frps Øyvind Korsberg, nåværende rådmann i Balsfjord.

Rapporten vil trolig bety at tilliten til politikerne kan svekkes ytterligere. Og at Stortinget må ta en grundig oppvask og gjennomgang av egne rutiner. Igjen.

I Norge er tilliten sterk til politikere og myndigheter — sterkere enn i de aller fleste andre land. Samtidig har vi de siste årene sett tendenser til en økende politikerforakt. Og dessverre — forakten kan øke etter Riksrevisjonens rapport om stortingsrepresentanters misbruk av økonomiske ordninger.

Det er uakseptabelt at folkevalgte tar imot mer penger enn de har krav på — og at det har vært overraskende vanlig

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, selv tidligere stortingspolitiker, statsråd og sentral Ap-leder, sier at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Riksrevisjonen bruker uttrykket «sterkt kritikkverdig». Han er både overrasket og skuffet over sine tidligere politikerkolleger.

Dette føyer seg inn i en vond rekke: En rekke norske medier har avslørt representanter som har misbrukt eller tøyd reglene for pendlerboliger. Riksrevisjonen har imidlertid ikke funnet brudd på pendlerboligreglene i sakene de til nå har gjennomgått. Kritikken i den ferske rapporten handler i stor grad om etterlønn, altså om penger representantene mottar når de slutter på Stortinget.

I de fleste tilfellene er det snakk om små beløp, som for de tre fra Troms. Men i sju saker dreier det seg om mer enn 100.000 kroner. Det ligger nå an til at Stortinget vil be om å få tilbake penger fra dem som har mottatt for mye.

Det er uakseptabelt at folkevalgte tar imot mer penger enn de har krav på — og at det har vært overraskende vanlig. Kritikken rammer ikke bare de folkevalgte, men også Stortingets administrasjon. Riksrevisjonen mener regelverket har vært uklart. Både informasjonen og kontrollen har vært altfor dårlig. Stortinget må nå rydde opp i alle sider av pengerotet. Det må komme klarere ordninger og en helt annen praksis enn før.

Minileder: Pengene flyter

Oljepengebruken gikk ned i fjor. Nå er statsregnskapet gjort opp, og det ble 27 milliarder kroner til overs.

Kanskje man kunne sende noen promiller av dette til utbedring av Senja-veiene?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her