Det er så uendelig trist at to naboer, ytterst i verden, skriver som de gjør om kulturinstitusjonen og om innehaveren av Kråkeslottet i Bøvær. Ytringa av Dag Aage Stenersen og Ronny Moan er mildt sagt trakasserende. De prøver å rasere alt kulturinstitusjonen Kråkeslottet står for.
Stenersen og Moan vil ha Bøvær for seg selv og sine interesser, og dette kamuflerer de i en sak om parkering.
Jeg må skrive, fordi Stenersen/Moan i sitt innlegg ønsker å redusere verdien av virksomheta til Kråkeslottet til å ikke bety noe for noen. De trekker fram lønnsomhet i omsetning, og reduserer kulturvirksomheten til ei festivalhelg og en utstillingsmåned om sommeren, og konkluderer med at dette ikke er av vesentlig samfunnsmessig betydning. De tar selvsagt feil.
Jeg innstilte foreninga Kulturslottet og Georg Blichfeldt til Fylkeskulturprisen i 2022. Her var min begrunnelse:
«Det er ikke mange slott i Troms og Finnmark. Det finnes ett på yttersida av Senja. Det er dedikert til kulturen. Kråkeslottet Senja har siden 2004 huset 18 musikkfestivaler og ti internasjonale kunstfestivaler. På vinteren åpnes slottet for kunstnere av ulikt slag til arbeid og fordypning. Lag og foreninger som leier huset til kreativ virksomhet får kultur-rabatt.
Ildsjelen bak det hele er Georg Blichfeldt, hovedeier av Kråkeslottet. I 1996 overtok Blichfeldt stafettpinnen etter Ulf Willgohs Knudsen, kulturpersonligheten som transformerte det gamle fiskebruket til en sjarmerende miks av kulturhus og privat hjem. Visjonen til Ulf var å skape en scene for «de sterke opplevelsene og det gode samværet». Denne visjonen har Blichfeldt videreført med bravur.
Blichfeldt har bygd ut og bygd inn for å få plass til scener, nødutganger, sanitæranlegg, flere overnattingsplasser, kafe og kafekjøkken. Alltid med respekt for utgangspunktet, et hus som i seg selv er en kulturskatt.
Det er frivilligheta og delekulturen som preger det meste som skjer på Kråkeslottet. Kunstfestivalen ArtiJuli, som hadde sitt tiårsjubileum i år, varer hele juli og har på det meste hatt 1.600 betalende besøkende. I tillegg kommer om lag 400 barn. Festivalen drives av frivillige, med Blichfeldt som kurator og daglig leder, også han uten en krone i vederlag.
De seneste festivalene har satset stort på kreativ aktivitet for barn — med stor suksess! Det har vært robotbyggeverksted, megamaleri og nå i år: Artiby; en miniatyrby hvor unger, sammen med voksne, har kunnet bygge og leke. I startfasen av musikkfestivalen, som har fylt tjue år, var Blichfeldt helt sentral, men nå er den i hovedsak drevet av Foreninga Kulturslottet der det er personer i ulike nøkkelfunksjoner som har vært med alle disse årene. Men foreninga er vital. I det siste er det kommet nye og unge folk inn i styret.
Stedet i seg selv og miljøet som skapes rundt Kråkeslottet inspirerer, engasjerer og tilrettelegger for ny kunst
Festivalen hadde i mange år ei «ungdomsavdeling» hvor unge talenter fikk presentere seg. To musikere fra Senja som nylig har vunnet spellemannpris; Eirik Vildgren (Konradsen) og Pål Moddi, har begge ei sterk tilknytning til Kråkeslottmiljøet og er en del av Foreninga Kulturslottet. Moddi forteller at flere av de meste kjente låtene hans, blant annet House by The Sea, er blitt til på Kråkeslottet. «En slags heim», sier han om Kråkeslottet.
Musikkfestivalen har to kriterier i bookinga. Kvalitet og variasjon. Den presenterer stort sett alle ulike musikksjangere. Her har mange store navn innafor norsk musikkliv spilt. Jeg kan nevne noen: Halvdan Sivertsen, Ole Paus, Kari Bremnes, Solveig Slettahjell, Stein Torleif Bjella, Bugge Wesseltoft, Jan Erik Vold, Jan Eggum, Mari Boine, Daniel Herskedal, Ketil Bjørnstad, Anne Grete Preus, Ola Bremnes og Hekla Stålstrenga.
Jeg kjenner festivalen og miljøet svært godt. I tillegg til å gjeste festivalen, har jeg som musiker og komponist brukt slottet til kreative prosesser mange ganger under årenes løp, både som frilanser og som ansatt i Scene Nord. Jeg kan nevne at mitt første soloalbum «Endelig Vals» fra 2007 ble produsert her. Stedet i seg selv og miljøet som skapes rundt Kråkeslottet inspirerer, engasjerer og tilrettelegger for ny kunst.
Å delta på festivalen som artist, publikummer eller frivillig er helt klart en spesiell opplevelse. Nærheten til kunsten, nærheten mellom utøver og publikum, maten, naturkreftene, samholdet og totalopplevelsen er sjelden, og for meg som mangeårig artist — noe man kun opplever på Kråkeslottet. Georg Blichfeldt er navet i Kråkeslottet, og mang en kunstnerisk idé har sprunget ut fra samtalen, engasjementet og idérikdommen som Georg besitter.
På bakgrunn av det jeg skriver, vil jeg innstille på at prisen deles mellom Blichfeldt og Foreninga Kulturslottet som driver musikkfestivalen. Fordi det er viktig å peke på at det som skjer på Kråkeslottet (settes i gang av Blichfeldt, men drives av et «kollektiv») ikke på noe vis er en manns verk, selv om Blichfeldt har vært sentral. Dette vil være en unik og prisverdig vinner av Fylkeskulturprisen 2022».
Stenersen og Moan skriver om Georg Blichfeldt og Kråkeslottet, men jeg opplever innlegget deres som trakasserende også av alle oss andre som har gjestet Kråkeslottet og latt oss inspirere, oppleve og møte verden — som kunstner, frivillig eller publikum.