«og endelig kom dagen vi alle venta på…så lenge, ja så lenge..»
Ja, endelig kom dagen vi har ventet så på og snakket om så mange ganger. «Når vi får opphold skal vi ha kjempestor feiring. Vi skal danse og synge og heise flagget. Vi skal spise masse kake, vi skal..».
Slik har vi ofte snakka sammen , og vi sier «vi» fordi vi er en familie, støttegruppa og familien Collin. Selv om asylsøknaden gjelder de tre, har vi delt så mange nedturer sammen at vi kjenner det som vår felles sorg, ja iallfall felles kamp. Kampen vi har kjempa mot et rigid system. Et system som har hatt som mål å få flest mulig asylsøkere ut av landet fortest mulig. Helst før det blir oppdaga feil i deres behandling i systemet.
Takk til alle som har stått sammen med oss i denne kampen!
Når ærlige mennesker blir beskyldt for å fortelle løgner, når de som kan bevitne at de snakker sant, blir beskyldt for å «si det for å hjelpe de». Når alle som står fram og kan styrke sakens sannhet bare blir oversett eller avfeid av en og samme person flere ganger, hva gjør man da? Gir man opp? I støttegruppa har det aldri vært et tema! «Vi gir oss aldri», har vært vårt motto. «Rettferdigheten skal seire!»
Nå skal vi være så ærlig og si at vi har hatt øyeblikk da vi har vært nede. Som da svaret kom på omgjøringsbegjæring nr. 6 i mars 2021. Da var vi så sikker at Odd skrev en seierssang. Den fikk han heldigvis bruk for nå. Nå kan vi takke!
Takk til alle som har stått sammen med oss i denne kampen! Takk til deg! Til deg som har tatt på deg å være politiker og har vist deg tilliten verdig! Og takk til deg som velger! Takk til deg som har vært med i bønn for familien og ikke minst takk til Gud som hører bønn og svarer på bønn.
«Heisann og hoppsann og fallerallera, i dag kan alle sammen være glad!»