Etter et kvart århundre som ansatt i Folkebladet har jeg nok aldri blitt «truffet» hardere av sak enn denne. For min del starta det like før jul for snart tre år siden. Julaften 2019 hadde Folkebladet den aller første saken om familien- «Med livet på vent i Finnsnes kirke».

Etter å bli kjent med familien og sett dokumentasjonen var det umulig å ikke engasjere seg. Slik tror jeg alle som tok seg tid til å sette seg inn i saken reagerte. Men de færreste trodde vel at oppholdet i kirka skulle vare i mer enn åtte år, Norges lengste kirkeasyl.

Men denne gangen var det altså en god nyhet for familien, noe det ikke har vært mange av de siste årene.

I forkant av pressekonferansen om statsbudsjettet tirsdag ettermiddag kom e-posten som varslet at det var enighet mellom SV, Sp og Ap om at familien Collin endelig skal ut av kirkeasyl. SV med Torgeir Knag Fylkesnes i spissen hadde lyktes.

Selv om jeg visste at Collin-saken var et tema på slutten av forhandlingene var det vanskelig å ta innover seg, det var vanskelig å forstå at det endelig var over. Men denne gangen var det altså en god nyhet for familien, noe det ikke har vært mange av de siste årene.

STØTTE: Kjellrun Skoglund (t.v.) i støttegruppa har fulgt Collin-familien siden de kom til Finnsnes. Foto: Ida Larsen

Reaksjonene var svært mange da det ble kjent at familien skulle få frihet og opphold i Norge. Jeg registrerte en eller kanskje to kommentarer på Facebook med negativt fortegn. Men de ble totalt oversett. I stedet for å ta diskusjonen bare fortsatte røde hjerter og gratulasjoner å strømme inn i kommentarfeltene. Dette er litt av Moddi sin reaksjon da han fikk nyheten: «Jeg er så glad at jeg gråter, hikster, skjelver. DET HJELPER Å BRY SEG, DET HJELPER Å ENGASJERE SEG».

I løpet av tre år og omkring 40 skrevne saker i Folkebladet har jeg sett mange nedturer for familien. Uten den enorme støtten de har fått fra spesielt støttegruppa med Kjellrun Skoglund og Odd Fredriksen i front hadde det nok aldri gått. Noen ganger har et lite håp blitt tent hos familien, spesielt når kom inn nye momenter som ble sendt til UNE.

UTSIKT: Dilani Johnsen Collin (34) har mistet mye av sitt unge voksne liv — hun har bare kunnet se ut av vinduene fra Finnsnes kirke. Foto: Kariann Bjørnerøy

Men alt har prellet av. De ville bare ikke se saken fra mer enn en side. Uansett vitneutsagn, uttalelser fra professorer eller FN-rapporter som var klare på at retur var usikkert, fortsatte nemndlederne sitt eget løp.

Nemndlederne mente det ikke engang var tvil slik at saken kom opp i nemnda. Og når klagene eller omgjøringsbegjæringene kom inn ble de behandlet av de samme nemndlederne. Hilde Midthjell beskrev og analyserte saken på en profesjonell måte da hun konkluderte med flere alvorlige saksbehandlingsfeil. Flere har vurdert en slik saksbehandling som at det går på rettssikkerheten løs.

Et viktig spørsmål å stille seg i kjølvannet av denne saken er hvor store mørketall det faktisk er i forhold til asylsøkere som har blitt behandla på samme måte. Dem som ikke har ei sterk støttegruppe i ryggen eller får sakene sine belyst i media. Heldigvis hadde familien Collin dette og får endelig slippe ut av kirka.

SLIPPER UT: Får familen Collin og støttegruppa vite at der er flertall for å gi dem opphold i Norge. Foto: Jøran Johansen