Forestill deg at kaffemaskinen har sluttet å virke. Frustrerte kollegaer samles, med tomme kopper og utålmodige miner. Beskjeden fra produsenten av kaffemaskinen er klar og tydelig: Dersom maskinen er koblet til strøm og vann og man har trykket på de angitte knappene, så skal den virke.
Men den virker ikke.
Denne banale hverdagsfrustrasjonen gir et bilde på hvordan havbruksaktørene i Norge opplever dialogen med regjeringen i grunnrenteskattesaken. Man kommer med innspill, fakta, rapporter, innsikt og juridiske og bedriftsøkonomiske bekymringer. Det kom 414 høringssvar hvor nesten alle var kritiske til prosess, modell eller skatteprosent.
Men likevel lener regjeringen seg på teorier og sier «en nøytralt utformet grunnrenteskatt vil ikke påvirke investeringer fordi det som var lønnsomt før skatten, vil være lønnsomt etter». Altså selv om kaffemaskinen ikke virker, så skal den ifølge bruksanvisningen virke, så dermed kan vi se bort fra det faktum at den ikke virker.
Det er mulig regjeringen har pugget bruksanvisningen, men fullstendig mistet forståelsen for virkeligheten
Denne typen kommunikasjon er oppsiktsvekkende. Og bekymringsfull. I stedet for å lytte til innspillene fra kysten, fra folk i næringa og fra selvtenkende økonomer — har regjeringen valgt å rette blikket mot samfunnsøkonomiske teorier. Ap, Sp, Høyre, Venstre, Frp og KrF vedtok i 2019 å forkaste en grunnrenteskattemodell på bakgrunn av de bekymringene og implikasjonene som følger av å foreslå vannkraftskatt på fiskeoppdrett. Partiene valgte den gang å lytte til næringen, samt LO, NHO, KS, som mente en produksjonsavgift ville være bedre for å holde jobbskapingen og teknologiinvesteringene i gang langs kysten.
To år etter en ny lakseskatt var innført har altså Ap og Sp omfavnet en skatt som i praksis utgjør en tredobling av skattenivået på Norges nest viktigste eksportnæring. Hver gang regjeringen utfordres på denne kuvendingen er svaret at «skatten er næringsvennlig, nøytral og overskuddsbasert», og at det de i praksis gjør er del av en «stolt, norsk tradisjon». Hva er det regjeringen har skjønt, som næringen, opposisjonen, markedet og kystfolket ikke har forstått? Og hva har Ap og Sp skjønt nå som de ikke forsto i 2019?
For det handler ikke om penger. Havbruksnæringen har selv bekreftet at de vil bidra med provenyet som regjeringen har forespeilet fra grunnrenteskatten — 3,6-3,8 milliarder kroner i en overgangsfase. Videre har næringen bedt regjeringen vurdere alternative skattemodeller som ikke vil ha alle de skadelige effektene som den foreslåtte skatten har. Og som vi allerede ser med over 40 milliarder kroner i fryste eller nedskalerte investeringer.
Det er for oss ubegripelig hvorfor man vil hasteinnføre en skatt som ingen kjenner konsekvensene av, som vil kreve stort byråkrati både for næringen og det offentlige, og som vil skade konkurransekraften til norske produsenter i et internasjonalt marked.
Under sjømatmessen i Barcelona sist uke holdt en spansk røkelaksprodusent foredrag om tingenes tilstand i laksenæringen. Med en slide oppsummerte han hvordan forslaget om grunnrenteskatt i Norge oppfattes. Sliden var et bilde av en mann som skjøt seg selv i foten.
Det er mulig regjeringen har pugget bruksanvisningen, men fullstendig mistet forståelsen for virkeligheten. Og verst av alt: Villigheten til å lytte til dem som har skoa på.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her