Vi er mitt i en vanskelig debatt om eldreomsorg, og NRKs Brennpunkt-serie beskriver hvordan eldre, ofte demenssyke mennesker, blir overlatt til seg selv — uten den hjelp de helt klart burde ha fått. Dette er en situasjon som oppleves som både vond og hjerteskjærende.

Manglende som avdekkes nå, er alvorlige. De må tas tak i, samtidig som vi må vite at de, på langt nær, representerer hele den norske eldreomsorgen. Mange av dem som selv får omsorg, eller som har eldre familiemedlemmer som får pleie på ulikt vis, er fornøyde. En stor takk til alle disse som bidrar til at vi har en god eldreomsorg. Når vi blir gamle, syke og hjelpeløse, så er det alle disse som gir oss den trygghet og omsorg vi er helt avhengig av.

Jeg er imidlertid rimelig sikker på at alle disse pleierne, som så sterkt bidrar til at vi opplever en god alderdom, på lang nær får den ros og anerkjennelse de fortjener. Vi har alle et ansvar for å framsnakke alle disse som bidrar til en god eldreomsorg. Ikke minst i forhold til rekruttering og motivasjon til å søke utdanning som helsefagarbeidere.

Så vil jeg veldig gjerne ta leserne med på hvordan jeg opplevde møtet med eldreomsorgen i Målselv. Min livsledsager gjennom et langt liv, Ellen, ble for et drøyt år siden syk. Hun ble gradvis dårligere, og mista etter hvert taleevnen, og ble etter hvert fullstendig hjelpetrengende. Med svært god hjelp fra familien klarte vi oss en stund. Men etter hvert, med mye tårer, så tok jeg kontakt med Målselv kommune og ba om hjelp.

Maken til faglig dyktige, sympatiske, omsorgsfulle og snille mennesker som jobber der skal en lete lenge etter

Og hjelp fikk jeg fra dag én. Hjemmetjenesten kom på besøk, kartla situasjonen og tidbød hjelp fra hjemmesykepleien dagen etter. Så imøtekommende og effektiv har jeg ikke opplevd en offentlig etat tidligere. Hjemmesykepleierne som kom to ganger pr dag, noen gang tre, var bare utrolig dyktig og sympatiske, og ga Ellen og meg den tryggheten og omsorgen vi ønsket.

Etter en tid, med blant annet observasjoner fra hjemmesykepleierne, bidro hjemmesyketjenesten med å søke om sykehjemplass på Andslimoen, og kort tid etterpå fikk Ellen plass der.

Vi var veldig spente og litt engstelig for hvordan Ellen ville trives der. Et nytt sykehjem der Målselv kommune har dokumentert at de eldre i kommunen ikke på noen måte er glemt. At Ellen finner seg godt til rette og trives er det liten tvil om. Det vil jeg og familien takke pleierne for. Maken til faglig dyktige, sympatiske, omsorgsfulle og snille mennesker som jobber der skal en lete lenge etter. Og ikke minst med et glimt i øye og godt humør.

Vi er alle enige om at dagens eldreomsorg virkelig trenger et løft. Og muligheten for å gjøre den bedre er tilstede. Det er spørsmål om politisk vilje, og det koster penger. Jeg er ikke i tvil om at den debatten rundt eldreomsorgen vi har hatt vil bidra til at politikerne tar dette på alvor.

En verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. Fordi det handler om å leve. Trygghet og verdighet må prege vår eldreomsorg. Det skal være godt å bli gammel, i hele landet!