«Det sku bo folk i husan, husan e som folk...» Ja, det synger trubaduren Kari Bremnes. Hva har så dette å gjøre med eldreomsorg? Disse strofene nynner jeg ofte på nå som «husan» så til de grader er kommet i fokus når det gjelder å takle alderdommen og eldrebølgen.

For de av oss som følger med i hvordan den kommunale forvaltningen og lokalpolitikerne klør seg i hodene og får seg forelagt den demografiske utviklingen, viser at i årene fremover kommer den lenge omtalte eldrebølgen, med en vesentlig økning i antall nordmenn over 80 år. Og — hvilke hus trenges da?

Siden sykehjem er en omsorgstjeneste forbeholdt de eldste og sykeste, er det grunn til å tro at den demografiske utviklingen bidrar til å øke behovet for sykehjemsplasser ut i kommunene framover. Av samme årsak kan det være grunn til å vente at omsorgstjenestenes tilbud i boliger med fast tilknyttet personell hele døgnet også blir mer etterspurt av personer i denne aldersgruppen.

Er husan godt nok egnet, kan de tilrettelegges både innvendig og utvendig?

Men først og fremst blir det fokus på hvordan klare seg lengst mulig i egen bolig, eller for å si det med Kari Bremnes: «Folk træng hus, og hus træng folk, i all sin tid»

Nylig kunne vi i media lese hvordan for eksempel Harstad kommune har bedt konsulentselskapet Sintef utrede hva og hvordan eldrebølgen kan løses og hvilke konsekvenser vil det medføre. En av konklusjonene som vi kunne lese om i media var denne: «Mer heldøgns-pleie reduserer behovet med 60 sykehjemsplasser». Det betyr at flere må få tilrettelagte tjenester i egen bolig — med andre ord: «...det skal bo folk i husan», selv med sine behov for omsorgstjenester.

Da er spørsmålet: Er husan godt nok egnet, kan de tilrettelegges både innvendig og utvendig? For oss som nå er over 80 og bygde bolig på 60-70-80-tallet, så ble de bygd etter daværende regler i Husbanken, gjerne med underetasje og trapper både inn til boligen og trapp til loftsetasje, trange bad og soverom, sammenlignet med dagens standard. Ikke mye universelt der, nei! Det blir derfor ingen quick fix å få tilrettelagt mange av disse boligene til å tilpasses omsorgstjenester.

At jeg/vi — så langt ikke har hørt fra kommunen om våre behov for tilrettelegging, må vel skyldes at vi for lengst har sørget for en bolig som er universell, og hvor vi kan bli boende til vi bæres ut! Takk og pris!