Så slapp nyheten ut: Finnsnes i Fest 2022 gikk med 300.000 kroner i underskudd. Det er ikke voldsomt stygt, men ikke pent heller. Den gode nyheten er at de to «gale» menn, rider igjen!

De profilerte næringslivsaktørene på Finnsnes, Bjørn-Åge Bergland og Sten-Jonny Kildahl, kjøpte opp Finnsnes i Fest-konseptet etter kollapsen i Finnsnes Forum i 2019, der de to var blant de største kreditorene. Ren galskap, mente noen, og kanskje tenkte de det selv også. Men hjertet og sjela brant for byen og årets store kulturhappening — en 40-årig tradisjon kunne bare ikke dø.

Så kom koronapandemien, og bekreftelsen på galskap rykket et steg nærmere.

I år var Finnsnes i Fest tilbake for fullt. Knallvær og mellom 1.000 og 1.400 tilskuere på tre store konserter var rammen for et nydelig comeback. Bare ikke i kassa og regnskapet. Nå har Bergland og Kildahl regnet seg fram til et underskudd på ca. 300.000 kroner. Det svir.

Men ikke mer enn av de to på imponerende vis retter ryggen og allerede nå annonserer at det blir Finnsnes i Fest også i 2023. Det er en av førvinterens beste nyheter for svært mange som har tilknytning til denne lille kystbyen.

Må beherske balansekunsten med å plukke ut de riktige artistene

Finnsnes i Fest er den største og viktigste kulturbegivenheten i regionen. Det har gjennom 40 år vært en del av regionsenterets DNA og identitet for innbyggerne og de oppvoksende generasjoner siden slutten av 70-tallet. Da ble festen født som Finnsnesmessa, og den store attraksjonen var motorsykler som kjørte rundt og rundt i enorme tønner på skoleplassen foran gamle Finnsnes ungdomsskole.

Gudene skal vite at det har vært mange oppturer, og nesten like mange nedturer. De som har levd ei stund husker både Wenche Myhre, Nazareth og Bobbysocks — men helt sikkert også lavbudsjetts-fester som regnet bort.

Men uansett: Finnsnes trenger en stor, årlig kulturfest, akkurat som nabobyene Harstad har sin Bakgården og Tromsø sin Bukta og Rakettnatt. Enhver by med respekt for seg selv må ha det — det handler om stolthet, omdømme — og selvsagt en «feelgood»-fest for et underernært kulturpublikum i hele regionen.

Nå starter de to fest-eierne Bergland og Kildahl jobben med å bygge et nytt lag rundt festen. Organisasjonen må bli sterkere. Flere sponsorer må inn. Og ikke minst: Flere frivillige må bidra. Her sliter Finnsnes i Fest med en trend som plutselig eskalerte under og etter koronaen; Viljen til frivillig innsats har falt som en stein i dugnadsnasjonen Norge. Dugnadsånden må vekkes til live igjen — i år har mangelen på frivillige vært enorm på svært mange festivaler landet rundt, inkludert Finnsnes i Fest.

Den nye fest-organisasjonen må også beherske balansekunsten med å plukke ut de riktige artistene; De som ikke er svindyre (og blir stadig dyrere), de som treffer et bredt publikum, og de som er «i tiden». Å finne den rette miksen er en tilnærmet umulig oppgave, det handler like mye om flaks som dyktighet. Det har tidligere festivaler vist, som for eksempel at Bobbysocks ble booket til Finnsnes bare noen uker før de vant Grand Prix og Eurovision Song Contest i 1985...

TIX og DDE var publikumstreffere på sommerens fest. Problemet var at folket forsvant da de gikk av scenen, og alkoholsalget — som er det økonomiske fundamentet for alle slike festivaler enten man liker det eller ikke — ble mye lavere enn budsjettert. Det var en lærepenge som ikke kan gjenta seg.

Men det er også en del av Finnsnes i fest-historien; man lærer stadig noe nytt. Selv etter 40 år. Lykke til med neste års fest!