Jeg ser at Kristelig Folkeparti og Per-Inge Søreng er veldig opptatt av symboler for tiden. Det dreier seg om alt fra symboler på fylkeskommunale ransler til de varslede endringer i barnehageloven fra regjeringen.

KrF ser ut til å ha arvet sin motstand mot fargebruken som man finner på de fylkeskommunale ranslene fra tidligere kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik. Han gikk i sin tid imot å innføre fargefjernsyn i Norge angivelig fordi han ikke ville se «synden» i farger.

Når det gjelder barnehageloven er det ikke så mye fargebruk her som er helt i tråd med Per-Inge Sørengs og Kristelig Folkepartis svart/hvit-tenkning. For Søreng er det om å gjøre å få spille offerrollen og klage over hvor fælt det er at regjeringen gjør disse nødvendige endringene i loven. Såvidt jeg har forstått er Heimly barnehage en ideell barnehage som regjeringen ikke vil til livs. Dette vet Søreng, men likevel klager han og vil det han kaller for «venstresiden» til livs.

Noen av konsekvensene var en rekke med usosiale skatteletter som Kristelig Folkeparti inkludert Per-Inge Søreng og hans «menighet» i Senja kommune mer enn gjerne var med på

På ekte listhaugiansk vis kaller han også det at Senterpartiet som regjeringsparti etter Hurdalsplattformen har sluttet seg endringene for «hylekoret». I sitt regnestykke unnlater han å ta med vesentlige faktorer. Etter barnehageforliket i 2003, som forøvrig Øystein Djupedal fra SV tok initiativet til, fikk Norge den verste og blå Erna-regjeringen etter krigen som fikk herje i hele åtte år med støtte av Kristelig Folkeparti.

Noen av konsekvensene var en rekke med usosiale skatteletter som Kristelig Folkeparti inkludert Per-Inge Søreng og hans «menighet» i Senja kommune mer enn gjerne var med på. Det som manglet i regnestykket var:

1: I 2019 solgte for eksempel brødrene Kristian og Roger Adolfsen fra Andenes og eierne av Nordlandiakonsernets 170 barnehageeiendommer til et hedgefondselskap i Australia Whitehelm Capital for 2,7 milliarder kroner. Etter barnehageforliket i 2003 mottok slike private aktører tilskudd fra det offentlige for å dekke kostnader i forbindelse med bygging og driftsomkostninger for å kunne innfri løftet om full barnehagedekning. Dette australske selskapet ble i sin tur kjøpt opp av tyske Patrizia AG, slik at de barna som i dag springer ut og inn av Norlandias barnehagegjerder via sine foreldre betaler leieutgiftene og utbyttet til denne tyske eieren Wolfgang Egger.

2: Ernaregjeringen i «hele åtte år» la via sine gunstige og usosiale skatteletteordninger til rette for dette mens Per-Inge Søreng og hans klakkører klappet i hendene over dette.

3: Telemarksforskning har gjort forskning på dette som er omtalt i «Fagbladet» 7. mars i fjor, og som viser at disse private og kommersielle aktørene solgte unna etter at bemanningsnormen i barnehagene ble vedtatt sist høst.

4: Etter at bemanningsnormen ble vedtatt ble lønnsomheten hos disse private selskapene mindre siden de ikke lenger kunne spekulere i lavere lønn og dårligere ansettelsesvilkår for å kunne konkurrere på velferd med sugerør i den offentlige velferdskassen. Velferdsprofitører som Linn Herning har skrevet om er i høyeste grad et ubelastet ord, som både Per-Inge Søreng og hans miljø får finne seg i å høre i uoverskuelig fremtid.