Vindkraften har allerede spilt en viktig rolle for kraftforsyningen i nord — og den vil spille en avgjørende rolle i årene som kommer. Alternativet vil kostet samfunn og næringsliv dyrt.

Skal vi fortsatt ha lave strømpriser i nord, kraft nok til utvikling og omstilling av eksisterende næringer, og mulighet til å skape velferd og ringvirkninger i samfunnet, så blir ny kraftproduksjon, et sterkere kraftnett og mer energieffektivisering helt avgjørende.

Vi må ta et valg. Og tiden begynner å renne ut. Som et regionalt offentlig eid kraftselskap med et samfunnsoppdrag om sikker kraftforsyning, så betyr det historisk store investeringer. Det betyr blant annet 8,5 milliarder kroner i investeringer i nettinfrastruktur de neste ti årene, og store investeringer i ny fornybar kraftproduksjon.

Vindkraft spiller allerede en viktig rolle for kraftsituasjonen i nord. I en fersk analyse Thema Consulting Group har gjort på oppdrag fra Fornybar Norge, av hvordan vindkraft påvirker kraftprisen, konkluderer de med at prisene i Nord-Norge ville vært 66 øre/kWh høyere i fjor om det ikke hadde vært for vindkraften. Snittprisen i Nord-Norge i fjor var 25 øre/kWh. Det betyr at om du i din husholdning bruker 25.000 KWh i året, så ville strømregningen din i fjor vært 22.750 kroner i stedet for 6.250 kroner — altså 16.500 kroner dyrere uten vindkraften.

Totalen, kombinasjonen vind- og vannkraft, er gull

Det er tre hovedårsaker til at vi har hatt kraftoverskudd og lave strømpriser i nord. 1) Utbygging av vindkraft i Nord-Norge og Nord-Sverige har bidratt til mer kraft i systemet, 2) Større nedbørsmengder har ført til mer vann i magasinene, 3) Dårlig overføringskapasitet med Sør-Norge, som har gjort at vi ikke kan transportert kraft sørover. Sistnevnte, som har vært en lykke for Nord-Norge det siste året, kan om kort tid bli vår ulykke.

Den norske kraftforsyningen er 100 prosent værbasert. Med økt forbruk og tørrår i nord, så vil den dårlige overføringskapasiteten kunne gjøre at også vi får kraftunderskudd med tilhørende høyere strømpriser i nord enn i sør.

Statnett og energikommisjonen sier tydelig ifra at vi trenger mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Og det må skje fortere. Situasjonen i Troms og Finnmark er allerede alvorlig. Statnett har satt en stopp for alt nytt stort forbruk over 1 MW nord for Ofoten. Det betyr blant annet at flere oppdrettsselskap, hjørnestensbedrifter som skaper store ringvirkninger i lokalsamfunn, ikke får strøm til å utvikle og omstille seg.

KOMBINERE: - Vi håper at vi sammen kan komme fram til løsninger som gjør det mulig å kombinere vindkraftproduksjon med viktige nordnorske næringer som reindrift, fiskeri og turisme, skriver Semming Semmingsen. Foto: Ronald Johansen

Kombinasjonen vann og vind er gull. Flere peker på at vindkraften skal erstatte vannkraften. Det er ikke tilfellet, og det er langt ifra planen. Vannkraften er og vil være ryggraden i det norske kraftsystemet, men det er ikke nok vannkraft til at Norge har sikker kraftforsyning. Verken i dag eller i årene som kommer.

Vindkraften er uregulerbar, det vil si at den ikke kan lagres — den går rett inn i nettet og ut i de tusen hjem. Vannkraften derimot er regulerbar, det vil si at vi kan lagre vannet i magasinene når det er mye vind og produsere på dager med mindre vind. Totalen, kombinasjonen vind- og vannkraft, er gull. Det er den som gir oss sikker kraftforsyning i dag, og det er den som skal gi oss sikker kraftforsyning i fremtiden.

Kraft er og blir en knapp faktor i mange år fremover. Å bygge ut kraftproduksjon og mer nett er langdryge prosesser, fra oppstart til ferdigstillelse går det mange år. Det er ikke til det beste for samfunnet å vente med å starte prosessen med utbygginger til vi har underskudd og skyhøye priser. Nå ser vi at vi allerede i 2026 går mot kraftunderskudd i Norge. Det begynner å haste, men vi må likevel ta oss tid til gode prosesser med de som blir berørt.

Sameksistens er ikke bare et overordnet mål, det er helt avgjørende for fremtidens Nord-Norge. Tidlig involvering og dialog med reindrift, fiskeri og andre berørte aktører rundt bruken av områder og muligheter for sameksistens er helt essensielt. Og det er nettopp dette som er hovedfokus i mulighetsstudien vi gjennomfører sammen med Ymber, knyttet til mulig vindkraftproduksjon i Nord-Troms. Dersom det blir aktuelt å se på havvind, så vil vi på samme måte jobbe for tidlig involvering og dialog med fiskeriene og andre berørte parter til havs.

Vi håper at vi sammen kan komme fram til løsninger som gjør det mulig å kombinere vindkraftproduksjon med viktige nordnorske næringer som reindrift, fiskeri og turisme.

Elektrisk kraft har bygd samfunn og næringsliv i over 100 år. Skal vi ha nok kraft til at eksisterende næringer skal kunne utvikle og omstille seg, og ha konkurransedyktige kraftpriser til folk og næringsliv i nord, så må vi øke kraftproduksjonen, bygge mer nett og sørge for økt energieffektivisering. Lykkes vi med det, så er ei lys fremtid i nord også mulig for kommende generasjoner.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her