foto
Karianne B. Bråthen Foto: Martin Losvik

Norge har et jordbruk så langt mot nord at det i enkelte deler av landet er definert som arktisk. Her ligger jordbruket i ytterkanten av det som er mulig. Verdens nordligste landbruk drives under spesielle forutsetninger — med mye lys og lite varme. Disse forutsetningene gir dyrkingsfordeler med lavt smittepress og er en unik arktisk kvalitet.

Det nordnorske landbruket har imidlertid også noen utfordringer. Det er blant annet et begrenset utvalg av sorter som tåler det tøffe klimaet og den korte vekstsesongen med lave temperaturer. I tillegg kan store avstander være begrensende.

Landbruket i nord er spesielt sårbart med få og små kompetanse- og produsentmiljøer. Det er til dels store avstander mellom bønder, transportavstandene er lange, og det er en utfordring å opprettholde sentrale servicetjenester til landbruket. Disse utfordringene har gjort det vanskelig å opprettholde landbruksaktiviteten i nord.

Av disse grunnene er Norge et tungdrevet jordbruksland, men ikke mindre viktig. Hamsun sa det så bra: «Korn, det er brødet. Korn eller ikke korn, det var liv eller død». Og det står virkelig om liv eller død for mange i landbruket.

Årets oppgjør er derfor starten på en ny kurs

Det er en omforent sannhet at en bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord, basert på rikholdige areal- og naturressurser, er et grunnlag for at det skal bo folk i nord. Et aktivt landbruk er et viktig fundament i den nasjonale forsyningsberedskapen, og det er derfor viktig å ivareta matproduksjonen i hele landet, også i arktiske strøk.

Det nordnorske landbruket er ei lita, men viktig næring som bidrar til bosetting, sysselsetting, verdiskaping og et åpent kulturlandskap. Nettopp dette representerer sauebrukene på den lilla øya jeg bor på, Meløya i Øksnes.

I årets jordbruksoppgjør er det lagt vekt på betydningen av å ivareta et livskraftig landbruk i nord. Målene for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Nordland, Troms og Finnmark, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken, heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.

Det er satt av 17 millioner kroner hvert år i tre år framover, fem millioner kroner av dette går til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av NIBIO.

Da er det godt å lese at Nordnorsk Landbruksråd er fornøyd med avtalen og at de ser med glede på at regjeringen har avsatt midler over jordbruksavtalen til en områderettet innsats i nord.

Gjennom målrettet innsats vil de kunne fremme den arktiske kvaliteten som konkurransefortrinn, og finne de gode løsningene for å møte nye utfordringer innen agronomi og klimatilpasning.

Årets oppgjør er derfor starten på en ny kurs – også for det nordnorske landbruket.