En av våre aller største profiler i humorens verden — Arthur Arntzen, feirer sin 85-årsdag i disse dager. Mange har nok stått i kø for å hedre han for det har gjort for å bringe humoren ut til folket.

Gratulasjonene har kommet fra både offentlige og private og dagen blir nok behørig markert. Derfor vil jeg også stille meg i køen av gratulanter.

Tror at det er mange med meg som også ønsker å markere dagen. Den humoren som du har skapt har utvilsomt vært med å forbedre folkehelsen. Det som du har bidratt med har sannsynligvis hatt større effekt enn mange kjente medisiner. Og det må ikke være tvil om at en god latter forlenger livet. Hvor mye avhenger selvfølgelig av hvor mange doser humor man inntar hver dag.

I en hverdag som vår er det nok av tragedier som belyses via våre medier. Mange store overskrifter gir inntrykk av store hendinger, men ved nærmere studie viser det seg at innholdet har lite substans. Det ligger også nokså åpent at media til en viss grad ønsker å fokusere på krig og elendighet, for det selger jo fremdeles bra.

Det finnes jo nok av reelle ulykker og tragedier, og det tas jo på alvor, og vi føler jo med de som er rammet. Det som skjer i Ukraina nå er jo en av de store tragediene som definitivt skal ha en omfattende og berettiget spalteplass. Men det må ellers være et rimelig forhold mellom de gode og dårlige nyheter. Men de positive tingene som skjer på nyhetsfronten kommer ofte litt i skyggen av det som skaper store overskrifter.

Humoren kommer her inn som et element som bidrar til å få de tunge stundene litt på avstand og skape ny livsgnist i en ellers kjedelig og av og til sørgelig hverdag.

Det du har betydd for folkehelsen til oss andre i disse årene forteller meg at du ganske sikkert har redusert helsebudsjettene over det ganske land med store summer. Vi står i gjeld

Blant de mange priser han Arthur har mottatt er jo Folkehelseprisen i 1997. Det burde vel indikere at han har bidratt til at flere av oss har fått en litt bedre helse på grunn av humoren han har servert oss. Det finnes mange gode håndverkere med humoren som et sentralt verktøy i sin verktøykasse. Det finnes imidlertid mange som bruker humoren på en slik måte at den rammer de svakeste i samfunnet, og at den sparker nedover i rekkene. For på den måten tror de at de blir større og mer betydningsfull selv. Det er lett å avsløre, og det bringer sjelden fram den ekte og gode humoren.

Oluf ga gjerne et spark oppover i systemet, fordi det behøvdes av og til de som skal prøve å styre dette langstrakte landet. Mange ledere og politikere har blitt stilt til ansvar for sine valgløfter der eimen av harskt valgflesk ennå ligger tungt i møterommene. Men om har det påvirket edrueligheten til løftene i neste valgperiode er høyst usikkert.

Det er en hårfin balansegang mellom den ekte og den nedverdigende fortellingen, men den kunsten har du Arthur klart til fulle. Ikke bare gjennom en periode, men i alle de årene du har latt oss få ta del i dine villeste fantasier. Mange av oss har latt seg imponere av din evne til å komme opp med historier som kan skape slik latter at lattermusklene til tider klager over høyt arbeidspress og ber på sine knær om å få ta helg.

Mange av oss husker vel tilbake til Rorbua der blant annet Skoglund og Myhre ble offer for en del av galskapen. Den store styrken i humoren lå også i det at den ofte speilet aktuelle temaer i den tiden den ble til. Det gjorde at historiene fikk en ekstra dimensjon og dermed mer kraft i lys av dette. Humoristen og flirologen har gitt oss mange flotte stunder med gapskratt og tårevåte kinn.

Men det som også har fått meg til å beundre mennesket bak er bakgrunnen hans, og de harde vilkårene han og hans familie møtte i de tidligste årene under oppveksten. I mange hjem på den tiden var det nokså enkle kår, men hos hans familie ble det ekstra vanskelig på grunn av en far som falt ut av arbeidslivet i perioder. På grunn av flere arbeidsulykker ble han som vanligvis stod for inntekten redusert til en som ikke kunne bidra til å få en litt bedre hverdag for familien.

Det som også gjorde ting verre er at faren ikke ville ta det nedverdigende steget å oppsøke hverken fattigkassen eller forsorgen. Dette gjorde han for å kunne beholde den siste skansen av sin stolthet og menneskeverd, slik han så det. Beretningen om denne perioden som han Arthur gir i flere sammenhenger i media viser at det var tøffe tider for mange, og for noen ekstra utfordrende. Ikke minst i deres hjem.

Det at han forteller at han aldri så sin far flire forteller at det å bli fratatt sin mulighet til å brødfø sin familie skaper alvorlige folk. Og da er det ikke så vanskelig for å forstå at ikke latteren så lett kommer på bestilling. Håpløsheten banker ofte på samme ytterdøra og kommer gjerne på besøk.

Denne epoken i livet som han Arthur forteller om ville kanskje de fleste prøve å holde litt unna offentligheten. Men det at han løfter det fram i lyset bidrar til bedre å forstå hvilke hendelser som har hatt betydning for den utviklingen som skjedde i ettertid. Det viser også en person som på tross av den vanskelige oppveksten i de første årene, nå går med rak rygg og er stolt av sitt opphav.

I lys av dette er det forunderlig, ja også uforståelig, at det noensinne kunne vokse fram et talent som til de grader har satt latter på dagsorden. I noen sammenhenger der det finnes en fremgangsrik mann, står det ofte en kvinne bak. Og han Arthur har selv fortalt at i de tunge stundene var det hans mor Olga som hadde det som skulle til for å holde motet oppe. Nemlig det unike i å oppdage det positive selv i det mørkeste mørket. Hun hadde et valgspråk som er høyest aktuelt for mange, selv i dag; «Det blir vel alltids ei råd».

Den humoren som kom fra henne måtte vel være det som fikk spiren til å gro i den unge gutten og som senere fikk slå ut i full blomst. Og som etter hvert skulle bre seg ut over et stort landskap både i nord og sør gjennom vårt langstrakte land. Kanskje ble dette også starten på utformingen av hvordan humoren skulle serveres og hvem den ikke burde ramme, sett i lys av deres egen livssituasjon.

Betydningen av hva fenomenet Oluf fikk for den nordnorske identiteten er vanskelig å si noe nøyaktig om. Men at det har vært et viktig element for å synliggjøre landsdelen og det folket som bor her, er det liten tvil om. Oluf og Lars Raillkattli har vært til stede på mange store scener i alle landsdeler, og det forteller oss at de hadde noe å fare med. Og da snakker jeg ikke om måten de reiste på.

foto
SPARK: - Oluf ga gjerne et spark oppover i systemet, fordi det behøvdes av og til de som skal prøve å styre dette langstrakte landet, skriver Torstein Andreassen. Foto: Odd Klaudiussen

Den anerkjennelsen som humoren hans har fått viser at den er en viktig bestanddel i hverdagen og bør inntas minst tre ganger daglig. Og helst uten resept. I hans aktive år tidlig i livet var det blant annet jobbene som journalist i flere aviser som brakte brød til bordet. Den unike formuleringsevne, både i skriftlig og muntlig som har kommet til uttrykk fra scener og det skrevne ord, har nok vært avgjørende for å kunne skape den rabiate figuren Oluf.

Nå har det til tider gått litt varmt med hensyn til sarte sjeler og bannskap. Men det hører med som et lite krydder i en nordnorsk hverdag. Nå har du jo nettopp feiret din 85-årsdag, og vi vet ikke hvor mange år du får lov til å berike dine omgivelser med din humor. Men ut fra teorien om at en latter forlenger livet er jo sjansen veldig stor for at du blir urgammel.

Den humoren som du besitter vil nok også bety mye for din helse på veien videre. Det du har betydd for folkehelsen til oss andre i disse årene forteller meg at du ganske sikkert har redusert helsebudsjettene over det ganske land med store summer. Vi står i gjeld.

Vi er mange her ute som kunne rettet ryggen og si at vi er nordlending uten å skjemmes over det. Din opptreden med Oluf som du har fremført på de mange scener rundt omkring har vist oss en nordlending som ikke behøver å stå med lua i handa. Vi er nok mange som har sett lyset gjennom krattskogen av fordommer på den stien som fenomenet Oluf har ryddet for oss.

Takket være de mange hårreisende historier du har servert oss gjennom de 50 år med Oluf har det for mange av oss betydd at noen hverdager har blitt gjort til latter.

Noen ganger er det all right – noen ganger det all right å stå med lua i handa. Men det er kun hvis den er av skinn og størrelsen passer til hodet på Arthur Arntzen. Noen ganger er det størrelsen som teller. Gratulerer med 85-årsdagen!