Å synge gjør noe med oss. Det fellesskap som oppstår når man synger sammen i et kor er helt spesielt. Har du prøvd det? Enten vi er unge eller gamle, demente eller ikke, vil sangen løfte oss litt bort fra hverdagens problemer. Den rører noe inni oss.

Det er vitenskapelig bevist at korsang har helsemessig gevinst. Det viser seg også at folk som synger i kor kan bli veldig gamle. Når vi nå har fulgt den flotte TV-serien på NRK om Demenskoret, har vi fått bekreftet hvilken barnlig glede som innhenter den enkelte sanger. For, i et sangkor har alle en egen aktiv rolle å spille. Korsangen er jo nettopp avhengig av det.

Sangen har hatt stor betydning for mange mennesker i vårt land og i våre naboland. De første årene da jeg gikk på skolen startet og avsluttet skoledagen med sang. Det var så innbakt i oss at vi fremdeles husker tekstene og melodiene. Sangen skaper fellesskap og opplevelser for stor og for liten.

I dag får vi hele tiden inn nyheter fra krigen i Europa. «Når folk synger i kor blir det ikke krig». Dette hevder TV2s nyhetsanker, Arill Riise, som selv er ivrig korsanger i en utgave av Korbladet i 2022.

Vi husker hvordan de baltiske landene i 1989 sang seg til frihet ved at menneskehender dannet en sammenhengende lenke mellom Tallinn i Estland via Riga i Latvia og til Vilnius i Litauen. Hvem kan angripe et syngende folk? De fikk også sin frihet etter hvert, kanskje takket være det fellesskap som ble dannet gjennom blant annet sangen.

La derfor sangtoner fra norske klasserom ljome høyt, så høyt at de høres langt opp i alderdommen, og langt inn i norske eldresenter og sykehjem. Og da kan eldrebølgen bare komme

En sang om frihet er derfor en påminning om rent konkret å sørge for å bevisstgjøre sangens betydning for enkeltindividet, for lokalmiljøet og for det nasjonale samhold og moralske beredskap i vårt land. En investering i sangen blir nærmest som en investering i en fremtid som sikrer oss bedre helse, godt samhold, fredelig sameksistens og sannsynligvis et langt og godt liv.

«Sangen gir lysning» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et av sine dikt. De eldre og de unge fortjener en lysning i hverdagen. La sangen derfor bli en del av barne- og ungdomsskolens fokusområder, og bruk sangen bevisst som en bro mellom skolen og den eldre generasjon.

Sangen kan gi den enkelte skoleelev en rolle og et ansvar i samspillet mellom generasjonene. Tenk om elever i skolen fikk oppleve hvilken betydning nettopp sangen har for fysisk og psykisk helse senere i livet. Tenk om elever i skolen og eldre i samfunnet, som det blir stadig flere av, kunne ha et gjensidig sangfellesskap, der nettopp sangen ble «limet» mellom generasjonene, kraften som bygger samhold og identitet.

De gamle får et friskt pust i sin hverdag, og kan delta i et felleskap som kan hjelpe dem ut av ensomme stunder og gi mening og positivitet der den ene hverdagen tar den andre. Demenskoret har vist oss at sangens betydning for det enkelte menneske har større verdi enn vi har kunnet forestille oss.

Med eldrebølgen og de helseutfordringer våre bygder og byer står foran er det viktig å knytte kontakter mellom generasjonene på et tidlig tidspunkt.

Sangen har kraft i seg til å gi oss frihet fra hverdagens mas. I ytterste konsekvens kanskje også frihet fra krig og elendighet. La sangen være speilet mellom generasjonene som bryggehus på kaia kan speile seg i vannet som en fargeprakt i hverdagen. Sangen er vakker. Den er en trygg havn for sinnet, godt skjermet fra livets hav.

La derfor sangtoner fra norske klasserom ljome høyt, så høyt at de høres langt opp i alderdommen, og langt inn i norske eldresenter og sykehjem. Og da kan eldrebølgen bare komme.