Etter nyttår slutter Helse Nord og alle sykehusene i Nord-Norge å formidle opplysninger om skadeomfang etter ulykker. Det er ny og håpløs praksis som betyr fravær av nøktern og kvalitetssikret informasjon — og resultatet vil bli enda mer spekulasjoner og ryktespredninger — ikke minst på sosiale medier.

De nye retningslinjene Helse Nord nå innfører er dårlig nytt for demokratiet og åpenheten vi er vant til i Norge. Også andre helseregioner har innført lignende regler, men Helse Nord går veldig langt. Det har i Helse Nord vært gjort omfattende vurderinger rundt personvern og taushetsplikt, og i svært liten grad behovet samfunnet har for informasjon etter slike hendelser.

Vi i redaktørstyrte medier har forståelse for dilemmaene helseforetakene står i når de vil beskytte enkeltpersoners helseopplysninger, men løsningen er ikke å stanse all informasjon til mediene.

Når biler kolliderer på veien eller hus brenner, er det ikke bare en privatsak. Det er hendelser som involverer offentligheten, og som innbyggerne må få kjennskap til. Redaktørstyrte medier har en viktig rolle i slike sammenhenger, i å bringe nøktern og kvalitetssikret informasjon.

Overordnede og anonymiserte opplysninger om hvordan det går med skadde personer er nødvendig informasjon — ikke bare fordi vi bryr oss om hverandre og bekymrer oss for hvordan det har gått, men også for på tilstrekkelig grunnlag å kunne diskutere prioriteringer, kontrollere myndighetene og ha tillit til institusjonene i samfunnet vårt.

Ulykker og andre alvorlige hendelser vil være tema i et lokalsamfunn uansett. Informasjon gjennom mediene bidrar til å dempe ryktespredning og teorier, og trygger befolkningen. Den siste tiden har vi i mediene merket en innskjerping av praksis hos sykehusene, og vi har allerede mange eksempler på ulykker og alvorlige hendelser med store utrykninger og aksjoner fra nødetatene, hvor mediene må basere seg på øyevitneskildringer, politi og dokumentasjon fra åstedet.

Derfor er det alvorlig at Helse Nord ikke lenger vil bidra inn i samfunns- debatten med kvalifisert, nøktern og anonymisert informasjon etter ulykker i det offentlige rom

Det er helt nødvendig at vi finner fram til en praksis der anonymisert informasjon fra helseforetakenes kan deles med redaktørstyrte medier. Fullstendig taushet fra de mest kompetente kildene er ingen god løsning for noen. Fra redaktørstyrte medier i nord har vi invitert til dialog rundt hvordan dette kan gjøres i tråd med intensjonen både i personvern- og offentlighetslovgivningen. Men vi har ikke blitt hørt, og fra nyttår er nye regler på plass.

For sykehusene handler det om å formidle opplysninger definert gjennom skadegradene «lettere skader», «alvorlige skader» og «livstruende skader», samt informasjon om kjønn og aldersgruppe. Akutte hendelser kan oppleves dypt alvorlig på et personlig plan, men det er likevel ikke utelukkende en privatsak — nettopp fordi de utspiller seg i det offentlige rom.

Steinulf Henriksen Foto: Reidar Ingebrigtsen

I så måte er de en del av det offentlige ordskiftet, der de gjennom de redaktørstyrte mediene også kan ses i en videre samfunnsmessig sammenheng, eksempelvis med kritiske spørsmål rundt tilstrekkelig prioritering av veitrafikksikkerhet og brannvern, eller om behovet for bedre rutiner, regler og politiske prioriteringer.

At informasjonsbehovet i lokalsamfunnet er stort og berettiget når alvorlige hendelser oppstår, kan det ikke herske tvil om. For de aller fleste utgjør informasjon om hvorvidt en ulykke har resultert i mindre personskader eller livstruende skader, også en vesentlig forskjell.

Derfor er det alvorlig at Helse Nord ikke lenger vil bidra inn i samfunns- debatten med kvalifisert, nøktern og anonymisert informasjon etter ulykker i det offentlige rom. Det handler også om tilliten til samfunnets institusjoner.

PS: Undertegnede er leder av Nordnorsk Redaktørforening, som sammen med Norsk Redaktørforening har vært involvert i saken og skrevet en uttalelse til Helse Nord.