På MDGs landsmøte har vi som delegater anledning til å legge fram lokale og regionalpolitiske saker. Som førstekandidat for MDG både til kommunevalget i Senja og til fylkesvalget i Troms, kunne jeg brukt taletiden på truslene ved torskeoppdrett eller betydningen av å ta vare på naturmangfoldet. Jeg kunne forklart nødvendigheten av å inkludere Selfjorden i Andfjorden marine verneområde eller sagt at vi må sette foten ned for mer hyttebygging på inngrepsfrie nes og andre naturperler som tilhører fellesskapet og framtidige generasjoner. Eller hva med økt produksjon av kortreist mat i nord, og understreke ansvaret vi har til å ta vare på matjorda? Alt det der er evig aktuelle tema for grønn politikk.

Jeg kunne snakket om det skrikende behovet for mer strøm til sjømatnæringen og andre næringer på Nord-Senja, samt behovet for midler til mudring av havner både på Husøya og i Botnhamn, som alle er viktige regionale saker som uten tvil må framsnakkes.

For ikke å glemme alge og metanol- satsinga på Finnfjord smelteverk som trenger flere hundre millioner i Enovamidler for å komme skikkelig i gang.

Alt dette kunne jeg trukket fram på landsmøtet, men denne gangen prioriterer jeg å snakke om de evinnelige fylkesveiene våre her i nord. Dette er hverdagsveiene for oss som bor i distriktene, mange av disse er blir også kalt sjømatveiene for å understreke samfunnsnytten de har.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Troms og Finnmark er på hele ti milliarder kroner, og mesteparten av etterslepet er på de veiene fylkeskommunen fikk overført fra staten i 2009. Om lag 80 prosent av veinettet i Troms og 60 prosent i Finnmark er fylkesvei.

Både folk og næringsliv skriker etter et bedre, tryggere og mer bærekraftig transportsystem.

MDG mener at det er viktigere å vedlikeholde de veiene vi allerede har, framfor å bygge nye veier i sentrale strøk sørpå. For eksempel en ny firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet. Som kjent blir det også dyrere og dyrere å oppgradere en vei jo lengre en venter.

Vi prioriterer trafikksikkerhetstiltak som ras- og flomsikring og vedlikehold av veibanen og veiskulder, framfor utvidet trafikkapasitet og økt hastighet. Vi er langt unna nullvisjonen for skadde og drepte i trafikken; det viser at dette arbeidet må prioriteres.

Vi mener også at det er svært viktig med tiltak for å øke bruken av kollektivtilbud i fylket, samt at alle som ønsker å reise på en miljøvennlig måte bør få mulighet til det, uansett om man bor i byen eller på bygda.

Vi vil prioritere å få mer gods over på jernbane og skip, både for å få ned utslippene og som et ledd i arbeidet med nullvisjonen for skadde og drepte på veiene i Troms og Finnmark.

Å få mer av trafikken over på kollektive løsninger vil gi positive ringvirkninger både samfunnsøkonomisk og i folks privatøkonomi. De som bruker mye privatbil for å komme seg fra a til b har høyere drivstoffutgifter, de vil slite mer dekk, de må oftere på service med bilen og må betale mer i forsikring.

Mindre trafikk på veiene vil redusere behovet for stadig utbedring av nedslitte veier. De veiene som vedlikeholdes vil vare lenger.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her