For over 500 år siden var mitt Vesterålen i Nordland preget av stor fattigdom og nød. Heldigvis forbarmet en rik frue seg over oss, og hun testamenterte i 1521 hele 500 riksdaler til Domkirken i Bergen. Mot at de skulle sende «mel til de nødtørftige i Vesterålen i det evindelige». Og — melet kommer den dag i dag til Øksnes.

Hvorfor? Jo, fordi vi fortsatt har de som lever under, på, og litt over fattigdomsgrensen. Alenemoren som bare har en deltidsstilling. Den uføre 50-åringen som ble skadet på jobb. Det er de som får det tøffest når konsekvensene av krigen i Europa rammer oss, med energikrise, prisvekst og økte renter.

Jeg er glad for legatet som fremdeles leverer mel til fattige i Øksnes, men tiden hvor vi i nord var avhengige av almisser fra rike fruer i Bergen er heldigvis forbi. For vårt sosialdemokratiske fellesskap skal gi et samfunn med trygghet for alle. Det er ikke minst viktig når vi går krevende tider i møte.

Det er nå vi står ovenfor syretesten på hvor langt vår solidaritet strekker seg

Da må vi ha en regjering som bidrar til trygg økonomisk styring, som omfordeler fra de som har mest, til de som har minst. Og vi må gjøre det vi kan for å skjerme vanlige folk fra krisene som blåser rundt oss. Dessverre ser vi fremdeles fattigdom i samfunnet. På 1500-tallet var kanskje hungersnøden størst i nord, men i dag ser vi fattigdom kanskje mest i storbyene.

Skal vi kunne hjelpe disse menneskene, så trenger vi økte inntekter til fellesskapet. For om vi skal levere på løftet om trygg økonomisk styring, kan vi ikke øke oljepengebruken. Alternativet er at vanlige folk kan få flere titusen kroner i økte renter.

Da må også de som tjener store penger på fellesskapet være beredt til å bidra mer. Derfor la regjeringen i forrige uke frem flere forslag om økt skatt på bruk av våre felles naturressurser. Det står respekt av det arbeidet regjeringen har gjort til nå. Det er et arbeid som ser den tiden vi lever i, og som gir svar som trygger vanlige folk. Det er en regjering som velger å ta upopulære valg, fordi det er det rette.

Mye har skjedd i året som ligger bak oss. Jeg er glad for at det er Arbeiderpartiet som har sittet i regjering gjennom krevende tider. En regjering som prioriterer trygghet over uansvarlige utspill og lettvinte løsninger. En regjering som prioriterer vanlige folk over de som har mye fra før. En regjering som prioriterer fellesskapet når det gjelder som mest.

Min oppfordring til hver og en av oss, og til næringslivet, er at vi nå må stå solidarisk sammen for å løse det som står foran oss. Det krever medmenneskelighet, tålmodighet, utholdenhet og stayerevne.

La oss ikke glemme at Putins krig i Ukraina påvirker oss alle, med prisøkninger og utrygghet. Vi kan ikke tenke at «jeg er solidarisk så lenge jeg ikke blir berørt!» Det er nå vi står ovenfor syretesten på hvor langt vår solidaritet strekker seg.