Det var med interesse jeg leste kommentator, og profesjonell “mener” Ina Gravem Johansen sitt innlegg om lokale ordførere sitt engasjement i en nasjonal debatt om skattepolitikk. Jeg så raskt at dette lignet en blåkopi av lederkommentarer nylig publisert i Dagsavisen, VG og Dagens Næringsliv. Ikke akkurat medier som briljerer med dyptpløyende beskrivelser av lokalsamfunn rundt om i landet, ei heller med kunnskap om samspillet mellom kommuner og næringsliv i distriktet.

Jeg hadde faktisk en forventning om at Johansen hadde registrert at kommunene hun beskriver de siste årene hadde fått en rettmessig tilførsel av penger til kommunene, fra Havbruksfondet. Dette basert på at det er havbruksaktivitet i kommunen. Når selskapene har kjøpt tillatelser til å produsere laks, har disse pengene gått til havbruksfondet. Og kommunene har fått 40 % av disse pengene.Jeg mener for øvrig at en for liten andel går til vertskommunene, det har også til nå nylig vært kommunisert som regjeringens politikk.

Havbruksfondet er for øvrig et resultat av et mangeårig arbeid fra kystkommunene, organisert i Nettverket for fjord- og kystkommuner. Målsettingen var en rettmessig tilførsel av ressurser til kommunene som tilrettelegger for, og låner ut areal til havbruksfondet. Salangen har vært aktivt medlem i nettverket omtrent siden oppstarten i 2009. Havbruksfondet har gitt vertskommunene langs kysten en inntekt som har vært varierende, men forutsigbar, siden 2017. En inntekt som noen kommuner har valgt å bruke til å etablere kommunale næringsfond, og noen har valgt å bruke penger for å opprettholde og utvikle kommunale tjenester. Mange har valgt å bruke pengene i kommunens investeringsbudsjett, for å redusere lånebehov og dermed forhindre at for mye driftsmidler går til betaling av renter og avdrag, og de aller fleste har fått mulighet til å sette av penger på disposisjonsfond. Alle har dermed, som vertskommuner for havbruksnæringen, hatt en direkte økonomisk effekt av at næringa driver i våre kommuner.

Når konsesjonskjøp nå annulleres unna for unna, så vet vi hva det betyr for kommunene. Troms og Finnmark inviterte torsdag 6. oktober havbrukskommunene i fylket til informasjonsmøte, der konsekvenser for denne delen av kommuneøkonomien ble gjennomgått. For alle kystkommunene er prognosene for både inneværende års utbetaling, og de nærmeste årene, rimelig dårlig. Selv etter at økt produksjonsavgift og kystkommunenes andel av naturressursskatt har begynt å virke inn. For Salangen vil det i beste fall være snakk om en halvering. Senja taper i gjennomsnitt 18 mill årlig. I kommunale midler. Også Dyrøy, Sørreisa og Lavangen berøres, blant kommunene i Folkebladets nedslagsfelt.

Hvis grunnrenteskatt innføres som den er presentert fra finansdepartementet forrige uke, vil det ikke være et løft for kystkommunene, for de nye inntektene vil i stor grad tilfalle staten, slik forslaget ligger nå. Grunnrenteskatten sine inntekter vil derfor i hovedsak gå til de allerede skattesterke kommunene, og de folkerike kommunene. En liten andel er tenkt å supplere havbruksfondet, men det er så lenge nasjonens politiske ledelse ønsker det. Som kommentatoren nok egentlig vet, så innebærer en omfordeling via inntektssystemet aldri en fordel for kommuner som ikke kan konkurrere på antall hoder. Kystkommunene i Troms er ikke vinnere i det systemet. Ei heller Tromsø kommer særlig godt ut når man ser den ekstreme nedgangen de får i inntekt fra havbruksfondet, i sammenheng med inntektssystemet i kommunesektoren. Når man ser på tallene fra Salangen og Senja, og for øvrig de øvrige kystkommunene i regionene, så konstaterer vi at det skal betydelige endringer til i inntektssystemet, for at tap i havbruksfond skal kunne bli kompensert.

Så kunne jeg jo sagt noe om at kommunene naturlig nok kjemper for arbeidsplasser, at vi ønsker at våre bedrifter i alle bransjer skal kunne ta del i vekst. Ja, ordføreren har som oppgave å jobbe for at også privat næringsliv skal kunne utvikle seg og bidra til at flest mulig har en jobb å gå til, en meningsfull hverdag, og skal etablere seg i våre kommuner. Mener jeg at også denne næringa har en betydning for folks mulighet til å bo i Midt-Troms, til å ha en jobb å gå til og ei lønn å leve av? Mener jeg at det å ha folk i arbeid har betydning for kommuneøkonomien, da det er sunnere for de aller fleste å være arbeidstaker enn å motta offentlig støtte? For alle som er i arbeid er med å finansiere at vi kan gi sosialhjelp og trygdeytelser til de som må og skal ha det? Ja jeg er så frekk å mene at den debatten som går omkring skattetrykket på særlig den familieeide delen av næringa, vil være avgjørende for kommuneøkonomien både på kort og lang sikt. Finansministeren har allerede gitt uttrykk for at de må se nærmere på tallgrunnlaget, og at nok ikke alle konsekvenser ved skatteomleggingen er vurdert. Blant annet med tanke på hva som kan være resultatet i kystkommunenes økonomi.

Så kan jo også kommentatoren vurdere om det er bra eller skadelig for den enkelte kommune, at “simple” distriktsordførere velger å heve stemmen i en nasjonal debatt.

Jeg ser hva mine innbyggere gir av tilbakemeldinger, både direkte og i det offentlige rom. De lever i et samfunn som har erkjent at alt henger sammen. Det er ikke perfeksjon i alt som vi får gjort i Salangen, men innbyggerne skal vite at når vår kommune risikerer urett, tap av ressurser eller å bli oversett eller nedvurdert, så har de en ordfører som er villig til å “blø for laget”. Uansett hvem som sitter i regjering. Det har også Gravem Johansen i sin kommune.