Hva nå, Norge - jeg undres?

Strømprisene i Sør-Norge er skyhøye, drivstoffprisene er gått opp til uante høyder. Siden energi er en innsatsfaktor for nærmest alle andre produkter vi trenger, blir dermed inflasjonen tilsvarende høy. Da må sentralbanken øke rentene for å hindre overoppheting og ytterligere økt inflasjon. Så ropes det på regjering, politikere og myndigheter, det kreves handling og endringer i både internasjonale avtaler som er inngått og avgiftsnivå. Vi tåler ikke dette sies det, med et ensidig fokus på egen bankkonto. Så er det bare slik at jo mere penger som sprøytes inn i vår privatøkonomi som går til økt forbruk, jo mer øker inflasjon og lånerentene.

Det kan være greit å tenke og reflektere litt ut over egen bankkonto. Få litt utsyn og litt tenkning om hvorfor dette skjer nå. Det er faktisk en krig på gang i Europa, en krig som ikke bare gjelder forholdet mellom Russland og Ukraina, men som gjelder Europa og verden. Denne krigen består av langt mer enn den militære krigen som herjer i Ukraina og som udelt er et eneansvar for herrefolket i Kreml. Denne krigen består av konvensjonelle våpen, trussel om bruk av kjemiske våpen og atomvåpen, bruk av desinformasjon og cyberkrigføring, destabilisering og manipulasjon av demokratiske valg, matvaresikkerhet og hindring av verdenshandel av mat, tilstramming av energitilførsel til Europa og annet press som tenkes kan mot det europeiske felleskap og samhold.

Det er også et press mot forsvarsalliansen NATO og hvordan denne skal utvikles videre. Ukraina er de som betaler den dyreste prisen, men vinner Russland frem, så står det land etter land på lista til Putin som skal underlegges den russiske herskers vilje og styring. For Russland er dette krigen de ønsker, et svekket Europa, fortrinnsvis uten USA støtte. Det holdt på å gå riktig bra for Putin med Trump som president i USA. Trump presterte å nedgradere egen etterretningstjeneste om cyberkrig og påvirkning på internett og gi støtte til Putins bortforklaringer. Men så var det jo Trump som vant presidentvalget mot Hillary Clinton, men ved hvilken hjelp? Jeg minner om at han meldte USA ut fra Verdens helseorganisasjon og vurderte det samme for NATO.

I min yrkeskarriere har jeg brukt scenario som metode for å utvikle virksomhet jeg var i ledelsen av. Kort tids perspektiv på 6 til 9 måneder, mellomlang tid på inntil et par år og langtidsperspektiv på 5 år eller lengre. Hva ser vi for oss og ønsker av utvikling på tre nivåer; det mest ønskelige og ambisiøse, det mest sannsynlige og det verst tenkelige. Ledelsen vurderte sammen den kunnskap vi hadde, informasjon tilgjengelig, prognoser og statistikk og tenkte ut planer for aktuell utviklingen. Det ga oss beredskap for både de forventede og de uforventede forandringer og endringer som kom. Dette er noe jeg godt anbefaler for både familier, frivillige organisasjoner og bedrifter. Løft hodet og se ut over ditt eget og på den virkelighet som er der, både den politiske, ideologiske, klimamessige og vår egen evne til selvforsyning og bærekraftig utvikling.

Hva ønsker Russland? De har ambisjoner og tanker om seg selv som en stormakt i verdenspolitikken. Den autoritære tenkning hvor deres egen sannhet og vilje skal styre folk og stater og hvor maktmidlene er trusler, overvåking, fjerning av all opposisjon, sensur og ensretting. Her skal ikke enkeltmennesket ha noen plass, her skal staten forvalte all makt over folket, gjerne til beste for den politiske eliten selv. Menneskerettigheter er noe tull som vesten med sin svakhet for de svake har funnet på. Makten skal forvaltes med jernhånd, de som har andre tanker og verdier skal fjernes. Fra Kreml har det vært uttrykt i klartekst ambisjoner om russisk dominans fra Stillehavet til Portugals kyst.

Hvor blir det da av verdiene som frihet, likhet, rettferdighet, menneskerett, toleranse, åpenhet, solidaritet og fritt ord. Nordahl Grieg sa det så godt; frihet og liv er ett, så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett. Det er denne frihet det står om og det er Ukraina som betaler den største prisen nå. Da gjelder det at Europa kjenner sitt ansvar og vet hva som står på spill. Vår støtte kan kalles solidaritet, men egentlig handler det om vårt eget liv, våre etterkommeres liv og hele det verdigrunnlag vi har, i Norge, i Europa og i det vestlige liberale folkestyrte demokrati. Mot oss står samme type totalitære krefter som herjet Europa i årene fra 1939 til 1945.

De priser som er på strøm og drivstoff er en del av det som møter oss. På kort sikt vil prisene for nær sagt alle varer bli høyere enn vi var vant med. Vi vil redusere vår kjøpekraft og det har konsekvenser for alle. Så må det også sies at de fleste nordmenn har midler til å klare dette. Mange må vurdere å redusere antallet utenlandsferier eller ta ned på noen luksusprodukter. Vi kan sikkert bruke bilen litt mindre eller redusere temperaturen inne i huset en grad eller to. Forresten kan det også gi en helsegevinst for mange av oss. Men for noen, de med store låneopptak på eksempelvis bolig, de som blir arbeidsledige, de som lever på trygd og minstepensjoner får det vanskelig. Da må storsamfunnet trå til og avhjelpe de som blir rammet. Det bør vi klare i Norge, solidariteten skal komme foran egeninteressen.

Hva med Norge i dette bildet? Vi har i snitt en av Europas høyeste kjøpekraft per lønnsmottaker og vi har en statsfinansiering som tåler en krise. Selv om vi ikke har like mye å rutte med på bankkontoen som i fjor, i forfjor og tidligere år, så klarer vi oss gjennom en kriseperiode. Det har vi gjort før og det kan vi gjøre fortsatt.

Så er det også noen andre forhold vi vil møte. Hva gjør Tyrkia når Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap skal behandles der. Jeg er ikke trygg på president Erdogan og hans kompanjonger, synes de er ganske tett sammen med Russland og Putin. Hva gjør Ungarn med sin regjeringssjef Orban som er god venn med Putin, når de skal godkjenne nye sanksjoner mot Russland og når disse sanksjonene rammer egen økonomi. EU har vært greie med mange land i gamle Øst-Europa og mye pengeoverføringer har gått til både kommunikasjonsutvikling og andre gode tiltak. Er disse landene beredt på strammere tider der man står sammen med de liberale demokratier med verdisett som ikke alltid samsamsvarer med deres egne verdier.

Så rører Trump på seg i USA og jeg sjokkeres av de høringer som fremkommer på TV om 6. januar-stormingen av Kongressen. Men bak Trump finnes en stor del av amerikanere som har forakt for alt annet enn USA første og fremst. Hva vil skje i årets Kongressvalg og hva med neste presidentvalg. Det er ikke noe vi som folk skal gjøre noe med, men som USA sine stemmeberettigedes innbyggere skal avgjøre. Blir valget et valg på et fritt og selvstendig grunnlag, eller vil russiske, nordkoreanske og kinesiske påvirkere bidra til å velge deres ønskelige kandidat?

For oss i Norge blir det flere usikre fremtidsperspektiv. Jeg undres over at kommunikasjons- og informasjonskabler utenfor Lofoten og Svalbard blir ødelagt når fiskefartøyer fra Russland driver med trålfangst i områdene. Jeg undres også når jeg leser at russiskeide lystbåter i milliardklassen ankrer opp ved norske forsvarsanlegg eller oljeinstallasjoner. Kanskje er det grunn for å være litt mer årvåken, litt mer villig til å tipse norske myndigheter når vi stusser på uvanlig aktivitet i nærområdene våre. Så rasler også Putins medspillere om Barentshavet og Svalbard. GPS-forstyrrelser for fly i Finnmark har pågått over lang tid, angrep på datanett har vært på Stortinget og en rekke store bedrifter. Hvor mye er Russland og deres gode venner inne på nettområder der de kan påvirke uten at redaktører og journalister kan sjekke gehalten i det som skrives?

Vi har noen spennende år fremfor oss. Klarer vi å stå sammen som folk, i en solidaritet som krever at vi må tåle noe som smerter for ei fremtid hvor frihet og hele vårt verdisett forsvares og videreføres til våre etterkommere. Da må vi tåle høyere priser på drivstoff, tap av kjøpekraft og litt mindre luksus i noen år fremover. For den krigen vi nå er inne i, forsvinner ikke i år eller neste år. Den vil vedvare og kreve mye av Norge og av Europa fremover. Ha derfor beredskap for det ukjente, det som kan komme. Det vil ikke være den mest ønskelige utvikling for oss, hvert år med litt mere å rutte med enn i fjor. Langt mer er det den sannsynlige utvikling som vil medføre strammere økonomi for folk flest, mer prioritering av forsvar og sikkerhet. Så håper jeg vi slipper den verst mulige utviklingen som tenkes kan, en varm krig med store tap av menneskeliv og ressurser.