Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener de repeterende problemene rundt kjønnsdiskriminering, trakassering og voldtekter i Forsvaret ikke handler om en etablert ukultur. Men at det er «et kulturproblem», det går han med på.

Denne tåkete uttalelsen gir han til NRK etter at samme kanal har rullet opp enda et skrekkelig eksempel på ståa i Forsvaret. Denne gangen handlet det om fryktinngytende forhold ved militærleiren på Bardufoss, der den kvinnelige vernepliktige varslet gjentatte ganger om overgrep mot både seg selv og andre. Etterhvert varslet hun også om den lokale ledelsen som overhodet ikke evnet å ta tak i problemet. Verken juridisk, organisatorisk eller menneskelig.

I reportasjen får den aktuelle ledelsen ved Bardufoss anledning til å forklare seg. Men det eneste vi hører er benektning, bortforklaringer og bagatellisering av problemet. Til tross for flommen av varslingssaker som har vært rullet opp i media de seneste årene, presterer ledelsen å redusere det hele til avvik og enkeltsaker.

Det er utrolig drøyt hvordan Forsvaret som organisasjon nekter å innse at disse svært alvorlige varslene om en farlig ukultur av seksualisert vold, overgrep og trakassering, for lengst er etablert som et mønster. Vi snakker om en jevn strøm av eksempler på kriminell adferd i et kaliber som defineres som krigsforbrytelser under internasjonal krigføring, Likevel klamrer Forsvarets ledelse, på samtlige nivåer, seg til at dette ikke handler om et sykt system.

Dersom forsvarsledelsen fortsetter å beskytte sine indre fiender, må nye ledere ta over. Noen som er mer opptatt av å rydde rottereiret med hard hånd

Eller som forsvarssjefen prøver seg på: Dette er ikke en ukultur, bare «et kulturproblem». Nå er vi noen over middels språkinteresserte som lurer fryktelig mye på hva forskjellen på «ukultur» og «kulturproblem» egentlig er. Det høres mer ut som retorisk flisespikking fra en forsvarssjef som slett ikke makter å rydde opp i eget ormebol.

Egentlig handler vel denne krampeaktige sprellingen i ord og uttrykk om at Kristoffersen, i konfrontasjon med alle de tidligere varslingssakene, innbitt har benektet ukulturen i egne rekker. Nå vil han rett og slett ikke innrømme at han tok feil. Men det varslerne og resten av landet trenger er en sjef med ryggrad nok til å erkjenne at denne driten, i dette omfanget har forsvarsledelsen sviktet i å håndtere.

Ina Gravem Johansen Foto: Privat

Selv om Eirik Kristoffersen ser oppriktig plaget ut når han må svare for disse sakene, så er det en grunn til at så mange mellomlederne i organisasjonen lurer seg unna å ta ansvar når varslene kommer. Det ligger noen dysfunksjonelle føringer og holdninger impregnert i forsvarsbyggets bærebjelker, for det kommer også fram et mønster om at varslingssakene behandles overfladisk. Eller ikke i det hele tatt. I stedet oppgraderes overgriperne til mer makt og anerkjennelse.

Denne ukulturen er så omfattende, utbredt og befestet på et kronisk nivå at selv i de sakene der Forsvaret erkjenner at det har skjedd fullstendig uakseptable overtramp, så har man likevel premiert skurken som skulle vært sparka og bura inne.

NRK referer at siden 2018 har Forsvaret gitt sluttpakker til 15 ansatte som de selv har konkludert med var skyldige i seksuell trakassering, maktmisbruk og overgrep. Det lønner seg med andre ord å være en kynisk svinpels i det norske Forsvaret. Dette bedritne systemet må forsvarssjefen gjerne kalle «et kulturproblem». For det er det virkelig og det finnes ingen formildende valør i det begrepet, slik Kristoffersen later til å håpe på.

Varslerne kritiserer ledelsen for at deres uttalte nulltoleranse for trakassering, bare er tomme ord. En helt berettiget kritikk som Forsvaret selv understreker gjennom den systematiske premieringen av råtne egg i egne rekker. Nå må både varslerne og alle andre, som tross alt finansierer denne machoklubben over skatteseddelen, slippe å høre mer bagatellisering og ansvarsfraskrivelse.

Vi aksepterer verken at vernepliktige eller ansatte voldtas, mobbes eller ignoreres. At krigsforbrytere fremelskes i hierarkiet og hedres med lukurative sluttpakker. Eller mellomledere som åpenbart er mer lojal mot et avleggs og forkrøplet kjønnsrollemønster enn menneskene de har ansvar for.

Det er nok nå. Dersom forsvarsledelsen fortsetter å beskytte sine indre fiender, må nye ledere ta over. Noen som er mer opptatt av å rydde rottereiret med hard hånd enn å kverulere rundt hva ukulturen skal kalles.

Sitat

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her