Strømstøtten har vært viktig for å ta toppen av de ekstreme strømregningene i vinter. Regjeringen bør nå se på mer varige løsninger for å omfordele ekstraordinære kraftinntekter til befolkningen.
Statens inntekter fra kraftsektoren økte fra 35,1 milliarder kroner i 2020 til 77,8 milliarder i 2021, ifølge beregninger Thema Consulting Group har gjort for Energi Norge. I det mer normale året 2019 var inntektene 49,8 milliarder kroner. Vi snakker altså om 28 milliarder kroner i ekstraordinære strøminntekter til staten, sammenliknet med et normalår.
Regjeringen innførte før jul en midlertidig strømstøtteordning, som senere er blitt forlenget og forsterket av Stortinget. Dette har vært viktig for å dempe de unormalt høye strømregningene for folk i Sør-Norge. I tillegg ble bostøtten og andre sosiale ytelser økt for sårbare grupper.
Nå er spørsmålet hvor lenge unntakstilstanden vil vare. De fleste analytikere mener vi må regne med høye strømpriser resten av året – selv i de normalt rimelige sommermånedene. Krigen i Ukraina, energikrisen på kontinentet og slunkne vannmagasiner her hjemme presser prisene opp.
Også på lengre sikt må vi regne med ustabile strømpriser, ettersom hele Europa står midt i en energiomstilling hvor stabil fossil kraftproduksjon skal erstattes av væravhengige energikilder som sol- og vindkraft. Og i Norge er forbruket av strøm ventet å øke vesentlig raskere enn vi klarer å bygge ut ny kraftproduksjon, når klimatiltak og industriutbygging skyter fart frem mot 2030.
Vi mener regjeringen bør konsentrere seg om å legge til rette for at flere kan velge gunstige fastprisavtaler, og en større omfordeling av statens store strøminntekter
Energi Norge mener statlige strøminntekter over det normale bør settes av i et fond for utbetaling av «vannkraftbonus» til husholdningene i fremtidige vintere med høye strømpriser. Ordningen kan innføres som en permanent erstatning for dagens midlertidige strømstøtte etter 2022.
Dette vil gi hele befolkningen et sikkerhetsnett mot ekstreme strømregninger. Samtidig øker den økonomiske motivasjonen for å spare på strømmen og investere i ENØK-tiltak og lokal produksjon som for eksempel solceller og bergvarme. Ved å utbetale et kontant beløp, uavhengig av den enkeltes strømforbruk og i stedet for å trekke det fra på strømregningen, gis bevisste forbrukere mulighet til dobbel gevinst: Både når de sparer strøm og når de mottar «bonusen».
Vi tror mange vil oppleve en slik ordning som rettferdig, ettersom det er du og jeg – gjennom staten og kommunene – som eier 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Det kan også være med på å øke aksepten for at klimaomstillingen vi må igjennom har både kostnader og ulemper for folk – på kort sikt.
Det har ikke manglet på politiske forslag om inngrep i strømmarkedet for å dempe priseffekten for norske forbrukere. Alt fra makspris på strøm og begrensninger i krafteksporten, til å erstatte konkurransen i sluttbrukermarkedet med en statlig strømleverandør. Ulempen med mange av forslagene er at de vil fjerne viktige signaler om ressurssituasjonen, svekke lønnsomheten i ENØK-tiltak og i verste fall føre til strømmangel og høyere strømpriser over tid.
Vi mener regjeringen bør konsentrere seg om å legge til rette for at flere kan velge gunstige fastprisavtaler, og en større omfordeling av statens store strøminntekter. Da kan flere strømkunder sove godt om natten, samtidig som vi beholder fordelene som ligger i dagens markedsløsning.