Utestenging, selektive opptak i grupper og straff er vanlige ingredienser i en russefeiring som nå preger hele det videregående skoleforløpet. En praksis som bryter med opplæringsloven og forplikter rektorene til å sette ned foten. Dessverre råder en kollektiv unnfallenhet fra skoleledelsene med det resultatet at ungdommer presses inn i en mobbekultur når de skal ta utdanning.

Virkeligheten er noen ganger verre enn fantasien. Sånn er det nok for de fleste voksne som har trodd at det verste med russemarkeringen er flatfyll, idiotiske låter og generelt bråkete avgangselever fra videregående. Vi minner hverandre om at alle fossiler en gang har vært kyllinger. La nå ungdommen feste og kose seg litt, sier vi og smiler overbærende når holoien tar av i mai.

Men vi er helt ute. Foreldregenerasjonen, skolene og myndighetene har falt så til de grader av lasset at vi ikke bare aksepterer, men betaler dyrt for og støtter opp om det som har utviklet seg til en grov og systematisk mobbekultur.

NRK Debatten belyste saken 21.04.22. og lærte publikum at for hundre år siden startet russefeiringen som et overklassefenomen der akademiker-kidsa tok ei rotbløyte etter eksamen. I dag har det hele utviklet seg til et sosialt terror-regime som starter i 1. klasse på videregående. I de større byene handler det om å bli ekskludert eller akseptert i buss-grupper. På mindre steder dreier det seg om andre typer gruppetilhørighet.

Skolene kan ikke sitte på det feige gjerdet å vente på at noen andre skal avskaffe russetiden

Ungdommer stemmes inn og ut av hverandre. Det arrangeres prøvefester der bare de kuleste tas opp i gjengen. Venner splittes, og siden disse russegruppene preger hele skolegangen blir en del helt utestengt. I alle friminutt, i helger og fra arrangementer. Flere blir syke og sliter voldsomt med både den psykiske helsa og motivasjonen til å gjennomføre skolen.

Selvfølgelig. Vi vet mer enn nok om at mobbing og ekskludering er farlig. Det er derfor vi har et skjerpet lovverk som skal sikre elevers psykososiale trivsel i skolen. Opplæringsloven §9A sier: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Har rett til, altså. Skolene skal jobbe både individ- og systemrettet. Det er elevens opplevelse av mistrivsel som skal initiere tiltak, og rektor er ansvarlig for å raskt ta grep. Det skal lages målrettede tiltaksplaner, og fylkesmannen skal koples inn om skoleledelsen ikke evner å løse problemet. Utdanningsdirektoratet presiserer at loven ikke bare skal beskytte eleven mot krenkelser, ekskludering og mobbing, men forplikter skolen til å aktivt fremme inkludering, trygghet og trivsel.

foto
Ina Gravem Johansen Foto: Trond Sandnes

Opplæringslovens §9A omfatter alt som skjer i tilknytning til skolemiljøet, også russekulturen. Selv om det sikkert finnes skoler som i noe mindre grad er preget av den horrible mobbingen, er det ingen tvil om at hele russemarkeringen har blitt en enorm pengemaskin som automatisk stenger ute de som ikke har råd til dyre klær, treff, symboleffekter og busser som koster opp mot èn million.

Russemarkeringen har ikke bare blitt en gedigen trussel mot det psykososiale skolemiljøet, den er en elefant på speed som tramper ned ungdommene våre. Det kunne debattpanelet av mobbeombud, helsesøster og elever bekrefte til NRK. Det er derfor åpenbart at rektorene er lovforpliktet til å stoppe galskapen, så hvorfor nøler de?

Noe av forklaringen er muligens om at russetradisjonen har etablert seg over lang tid. Det er først i de siste årene det har utviklet seg til en ekskluderingskultur som preger hele det videregående skoleforløpet. Tendensen sammenfaller med oppblomstringen av diverse reality-konsepter der det å presse venner til å stemme ut hverandre gir høye seertall. Blant ungdommen, som nå praktiserer samme type krenkelser mot medelever.

Det er med andre ord et relativt nytt fenomen at russetiden har gått fra irriterende til farlig. Men det unnskylder ikke ansvarsfraskrivelsen når foreldre, elever og skolehelsetjeneste melder til rektorene om utenforskap, angst, depresjon og mobbing. Sannsynligvis skuler skolene på hverandre istedenfor å følge den tydelige lovteksten.

Resultatet er en kollektiv unnfallenhet som har resultert i at det som var et videregående skoletilbud av høy faglig kvalitet, har blitt en farlig psykososial arena for ungdommen. Institusjoner der man læres opp i å ekskludere kompisen og å gi opp. Falle ut av skolen og egen selvfølelse.

Rektorene har ansvaret for å følge opp elevene og loven. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp de læreinstitusjonene som svikter i oppdraget. Skolene kan ikke sitte på det feige gjerdet å vente på at noen andre skal avskaffe russetiden. Rektor står ansvarlig for nulltoleranse av ekskluderingskultur i sin skole. §9A slår fast at elever skal beskyttes mot dagens praksis.