Du sitter der og vil dele noe på nett. Kanskje du vil ut i sosiale medier med en god nyhet hvor du selv eller noen du kjenner er involvert. Kanskje det skrives noe bra om favorittbandet ditt eller noe som støtter akkurat det du mener i avisa. Da er det vel bare å finne en artikkel og dele den. Eller hente bildet... eller... ?
Det er ikke full så enkelt. Det vil si, det er faktisk enkelt. Sånn teknisk sett. Her i Folkebladet, og i mediene generelt, opplever vi til stadighet å se hele artikler delt i sin fulle og lesbare lengde på nett. Vi ser at bilder bare blir lastet ned og brukt som om det skulle være deres egne. Ja, til og med videoinnslag blir rappet og lagt ut. Og det er ikke bare privatpersoner som forsyner seg. Også de som er mer proffesjonell og burde vite bedre gjør det.
Her er noen tommelfingerregler for hva du kan dele fra medienes innhold på din egen profil eller side
Onsdag kunne vi lese i Folkebladet om Målselv kommune som nå må punge ut flere tusenlapper for å ha stjålet et bilde fra Norsk Telegrambyrå (NTB). «Stjålet», spør du kanskje. Det er jo et alvorlig ord å bruke. Nå skal jeg ile til og si at jeg tror på forklaringa til nettredaktøren til kommunens nettsider. Hun satt nok neppe der med finlandshette og B-gjengen-genser og lastet ned bildet for å bruke det på kommunens nettside. Men like fullt er det altså omtrent det samme som å ikke betale for sjokoladen eller brusen på Coop. Og sånt gjør de fleste ikke.
For det finnes lover som regulerer også tekst og bilder: En av disse er Lov om opphavsrett til åndsverk, også kalt åndsverkloven. Et bilde eller en tekst i ei avis, og et TV- eller radioinnslag, er beskyttet mot bruk uten tillatelse. De som lever av, altså har som yrke, å skrive eller fotografere har opphavsretten. For eksempel en journalist eller en fotograf. De eier det de har produsert — uansett hvor mye de har intervjuet og fotografert deg eller det du vil dele. Akkurat som en vare i butikken. Derfor kan avisa og/eller opphavspersonen sende faktura — også til private — som stjeler innhold.
Husk også at om du publiserer på en lukket side på Facebook med flere enn 20 medlemmer eller følgere, så er det like fullt å anse som en offentliggjøring.
Målselv kommune legger seg flat og beklager brudd på opphavsretten
Men når dette er sagt, så er det absolutt mulig å dele innhold du har funnet på nettet, og unngå å få en faktura i flere-tusenkroners-klassen. Her er noen tommelfingerregler for hva du kan dele fra medienes innhold på din egen profil eller side.
For det første kan du helt fritt, og uten å spørre noen, dele lenker til en nettside. Det er i utgangspunktet fritt frem å sende dine følgere og venner inn på en nettside via en link. Ofte er det også en egen dele-knapp for dette hos mediene. Hos Folkebladet finner du denne under artiklene.
Det andre som er nesten fritt frem, er noe som heter faksimile. Altså et utklipp. Et bilde av en artikkel. Ta gjerne bilde eller skjermdump av en del av artikkelen — altså sånn at du ikke deler hele innholdet — og legg det ut. Dette kommer under retten til å sitere innhold. Det viktige her er å ikke gjenpublisere hele innholdet. Og det gjelder både gratis- og abonnement-innhold.
Så er det altså ikke forbudt å spørre på forhånd. Kontakter du journalisten eller fotografen, i alle fall som privatperson, kan du veldig ofte få et ja til å låne for eksempel et bilde for å legge på din egen Facebook-side. Det er alltid lov å spørre, og det er ingen skam å få et «nei, men slik kan du heller gjøre det».
Og til dere som publiserer i sosiale medier på vegne av for eksempel en klubb, festival eller organisasjon. I slike tilfeller vil dere nok regnes som proffesjonelle. Del lenker og faksimiler, men ikke bare hent og del hele artikler. Det er faktisk å stjele. Igjen: Spør først, del etterpå!