I en ny spørreundersøkelse fra Redd Barna og Miljøagentene svarer kun ett av fire barn og unge i alderen 8 til 19 år at de tror verden vil klare å løse klimakrisen. Det er et faresignal som myndighetene må ta på største alvor.
I årevis har barn og unge ledet kampen for en mer ambisiøs klimapolitikk. De har brølt, streiket og plukket søppel i skolegården og på strender for vår felles framtid. Også i vår undersøkelse svarer mange at de både er engasjerte og villige til å strekke seg langt for å løse klimautfordringene, men kun 27 prosent sier at de tror vi kommer til å klare det. Det er et dårlig tegn, men det er ikke uten grunn at barn og unge er frustrerte og begynner å miste motet: De har fått med seg at tiden er i ferd med å renne ut.
Siste delrapport fra FNs klimapanel viser at globale utslipp må nå toppen før 2025. For å få til dette trengs det umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået konkluderer tydelig med at den eneste måten å nå 1,5 graders-målet på, er at vi i praksis må slutte å lete etter og investere i olje og gass, samtidig som vi må kutte mer enn vi gjør.
Det er på høy tid at norske politikere viser handlekraft for å stoppe klimaendringene
Men nylig avslørte tall fra SSB at utslippene i Norge knapt beveget seg i 2021. Dette lover dårlig for målet Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, og selv klima- og miljøminister Espen Barth Eide innrømmer at det går alt for tregt med utslippskutt. Det er med andre ord verken hysteri eller overdreven angst som ligger bak barnas pessimisme. Det er virkeligheten de vokser opp i.
Men det er ikke sin egen framtid barn og unge i Norge er mest bekymret for. Hele to av tre svarer at de bekymrer seg mest for framtiden til barn og unge i andre land. Like mange svarer også at Norge og andre rike land bør gjøre mer for å hjelpe fattige land med å takle klimaendringene de utsettes for.
Norske myndigheter har riktignok lovet opptrapping av klimafinansiering og klimatiltak i utviklingsland, men er langt fra å bidra med sin rettmessige andel. Regjeringens målsetting om å øke klimafinansieringen fra syv til 14 milliarder innen 2026 er positiv, men absolutt ikke nok. Norge må trappe opp finansieringen i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling, som i følge Norway’s Fair Share of meeting the Paris agreement vil være opp mot 65 milliarder kroner årlig.
I Redd Barna og Miljøagentenes undersøkelse svarer mange barn og unge at de synes både skolen, familie og venner tar sin del av ansvaret, men at det er innsatsen fra våre folkevalgte som uteblir. Bare 14 prosent synes politikerne gjør nok for å løse klimaproblemene, og i underkant av én av fem sier de har mulighet til å påvirke politikerne i slike saker. Dette må tas på største alvor.
Det er på høy tid at norske politikere viser handlekraft for å stoppe klimaendringene. Norge må slutte å åpne for nye olje- og gassfelt, og regjeringen må sørge for et økt tempo av utslippskutt. Regjeringen må også i mye større grad lytte til barns behov, og sette barns rettigheter først når beslutninger om framtiden deres skal tas. Å legge fram en plan for hvordan Norge skal følge opp erklæringen om barn, unge og klimahandling, som norske myndigheter signerte og forpliktet seg til i fjor under klimaforhandlingene i Glasgow, vil være et første steg i riktig retning.
For å løse et problem må vi ha troen på at det går an. Gi barn og unge troen tilbake.