foto
ØKER: Folketallet i Senja øker, og ordfører Tom-Rune Eliseussen tror på 100 nye innbyggere i 2022. Foto: Vidar Bjørkli

Storebror Senja, Bardu, Målselv og lillesøster Lavangen øker folketallet i vår region. De andre tre taper folk. Tallene for første kvartal 2022 er samlet sett positive for regionen, men den langsiktige trenden er fortsatt nedgang. Forhåpentligvis er tallene vi nå ser starten på en mer positiv utvikling. Da er det viktig at «motorene» i regionen, først og fremst Senja og Målselv, går foran.

Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen tror på 100 nye innbyggere i 2022. Det vil i så fall bety at kommunen vil nærme seg 15.000 innbyggeren med stormskritt. Etter første kvartal er økningen på 49 personer. Målselv øker med 14, Bardu med 16 og Lavangen med seks, Sørreisa taper mest (minus 17), fulgt av Salangen (minus 14) og Dyrøy (minus 12).

Tallene for de nordnorske kommunene er ellers ganske dystre. Og trenden er klar; De største kommunenen holder på folk, de minste taper.

Hvis folketallet i nord fortsetter sitt svalestup inn i dette tiåret, er det god grunn til å forvente en ny strukturdebatt. Da ligger det an til reprise om kommunesammenslåing. Det må nemlig finnes en klar smerteterskel for hvor langt fødselstallene kan skrumpe inn, uten at forgubbingen får konsekvenser for hvilket servicetilbud som er gangbart eller lovmessig mulig å tilby befolkningen.

Det aller beste vil naturligvis være at kommunene selv finner fornuftsekteskap underveis, basert på behovet for gode tjenester, men vi kan ikke se bort fra det blir flere runder med opphetede diskusjoner. Nok en gang.

I forrige runde var det bare de fire kommunene Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy som fant sammen i Troms. Det skjedde syv år etter at Harstad og Bjarkøy slo seg sammen. I Finnmark var det kun Kvalsund og Hammerfest som fant sammen, til tross for ekstremt magre tall og skremmende utsikter flere steder.

Første kvartal i år er riktignok ikke beksvart for flere småkommuner, men vi har dessverre en mistanke om at resten av året vil tegne seg annerledes. I hele landsdelen. Det er viktig å få med seg at ingen av de store tettstedene eller byene er avskåret fra en alarmerende utvikling, så vi skal være forsiktig med å konstruere ett «vi og dem».

Saken er at vi er gjensidig avhengig av hverandre — og at eksempelvis Finnsnes og Senja er prisgitt en langsiktig positiv utvikling for omlandet. Inntil et visst nivå er det mulig med desentralisert surstofftilførsel, men i bunn og grunn må vi være opptatt av at innbyggerne har trygge og gode rammebetingelser hele året.

I både Troms og Finnmark må man være på tilbudssiden og slåss for innbyggerne, men utfordringen er både nasjonal og global.

Minileder: Den som venter...

Sommeren er på full gang i vår region, og de nærmeste dagene kan det bli opp mot 20 grader flere steder, melder meteorologen.

Sjelden har ordtaket «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», passet bedre.