Når man i dag (2. mai) leser innleggene på Baksia av Folkebladet, kan man avlese en stor forbitrelse og forbannelse over at kommunestyret i kommunen har vedtatt å øke eiendomsskatten i kommunen. Og dermed også foreta ny taksering.
Selv om en tar høyde for at det ikke alltid er bare saklige innlegg på denne avissiden, kan en i dette tilfelle forstå forbitrelsen.
Hvorfor: Jo, fordi Senja kommune har nå en av de best betalte ordførere i landet, og en rådmann med fete lønnstillegg. Sier man. Altså reagerer man på urettferdighet.
Og når man i denne saken opplever at ordføreren har mistet både munn og mæle, og skyver rådmannen foran seg, burde vel egentlig ordføreren fått et aldri så lite lønnstrekk?
Den forhatte skatten
Lovverket.
Det er Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskatteloven) som regulerer eiendomskatten i kommunene.
Denne loven ble gjort gjeldende fra 1975. Og ble sist endret i 976.
Ansvar.
Men noen av innsenderne av disse innleggene i Folkeblader bommer grovt på et punkt.
Eiendomsskatt: Dansen rundt gullkalven
Hvorfor? Jo, fordi det er Senja kommunestyre som skal vedta om det skal være eiendomsskatt, og i tilfelle hvor stor den skal være, dette innenfor de rammene som loven har satt. Det er ikke rådmann eller ordfører alene.
Dette er nedfelt i lovens paragraf 2: «Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen».
Men særlig rådmannen er blitt skyteskive i denne saken. Og han har, etter det jeg kjenner til, praksis fra samme sakskompleks i Målselv kommune. Og her kan man vel neppe si at brent barn skyr ilden. Men samtidig er dette nokså urettferdig i forhold til rådmannens rolle i saken. Hva skulle han ellers ha gjort? Nektet å utføre arbeidsordre fra kommunestyret?
Nei, elefanten i rommet er heller ordfører og flertallet i kommunestyret.
Eiendomsskatt: Mennesket — det eneste vesen som kan flåes mer enn en gang
Og her synes jeg vår lokale avis har bommet noe. Hvorfor har de ikke bedt ordføreren uttale seg i saken? (nå tar jeg forbehold om at jeg har gått glipp av en slik sak i avisa).
Økning av eiendomsskatten.
Frem til 2007 var det bare anledning til å skrive ut eiendomsskatt i områder med bymessig bebyggelse.
Men etter press fra kommunene, på grunn av dårlig kommuneøkonomi, ble «sirkuset» sluppet fri etter 2007, slik at alle eiendommer i kommunen, også fritidseiendommer, kunne bli underlagt eiendomsskatt.
Bak den opprinnelige loven (les kommentarene til loven) var det tenkt slik at de som bor i mer bymessig bebyggelse har noen fordeler, fra offentlige investeringer og tjenester, som vi på landet ikke har, iallfall ikke i samme grad. Og det er jo logisk tenkning.
Som eksempel kan nevnes et offentlig vannverk. Mens vi må holde egen brønn, med de utgiftene det medfører. Men til gjengjeld kommer jo vannavgift på Finnsnes, ikke her på Skognes.
Lovens paragraf 10.
« Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar ved utskrivning av eigedomsskatt for det kommande skatteåret.
Legg merke til at dette skal være en fast sak hvert år på kommunebudsjettet.
Promille. Lovens paragraf 11.
Lovens paragraf 11 fastsetter hvor stor eiendomsskatten skal være, i promille av taksten av boligen. (For ordens skyld kan opplyses at promille betyr av tusen).
Loven sier: «Eigedomsskatten skal vera minst kr 1 og ikkje meir enn kr 7 for kvar 1000 av takstverdet. For bustader og fritidsbustader kan eigedomsskatten likevel ikkje vera meir enn kr 4 for kvar kr 1 000 av taksverdet».
– Målet er å legge opp til at ikke folk skal få sjokk
«Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemnd».
Hvorfor ny takst nå?
Lovens paragraf 8A-3. Verdsetjing.
«Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år.
Men må vi nå ha ny taksering, med de utgiftene dette medfører for kommunen?
Lovens paragraf A-4. Kontorjustering.
«I staden for ny taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste almenne taksering for utskriving av eigedomsskatt».
Altså kan kommunetyret gjøre vedtak om ikke å foreta ny taksering. Men samtidig har vi en kommunesammenslåing bak oss. Så det er ikke ulogisk med ny taksering. Men man kan gjøre unntak for «gamle» Lenvik?
Utvisning av klokskap.
For ethvert kommunestyre og hver ordfører er det tillatt i alle saker å utvise klokskap.
Det sammen gjelder selvsagt rådmann også. Han kan f.eks. si til kommunestyret at jeg innstiller på at vi vi ikke øker promillen nå. Problemet her er at rådmannnen og hans stab skal snekre sammen et budsjettforslag for kommunestyret. Og her ser han muligheten til å øke inntektssiden med 16 millioner kroner. Hvem vil vel gi slipp på en slik mulighet?
Alle vi som har jobbet med budsjettarbeid kjenner meget godt til dette. Men ordføreren er politisk valgt.
Han, og resten av posisjonen, må ha sett at mange er i opprør over tanken på økt eiendomsskatt. Selv om man kan si at mange av oss ikke har problemer med å betale denne skatten.
Og her kan man utvise klokskap ved å vise til tapte inntekter pga koronaen, både for næringsliv og for oss vanlige villaeiere og skatteytere. Folk har vært permitterte, og kanskje har noen mistet jobben sin. Forretningslivet på Finnsnes har tapt store inntekter, i sum.
Slik at alle vil meget godt forstå dersom kommunestyret ikke vedtar å øke promillen nå. Det vil faktisk være adskillig enklere å forstå, enn at man ønsker å vedta økning.
Det er å utvise klokskap.