Etter drøyt to års arbeid la Ytringsfrihetskommisjonen mandag fram sin omfattende rapport om ytringsfrihetens kår i Norge. Det overordnede svaret fra kommisjonen er at det står bedre til med ytringsfriheten enn enkelte ynder å fremstille det som.
Det er 23 år siden forrige tilsvarende rapport. Siden den gang har rammene for ytringsfriheten endret seg betraktelig. Ikke minst har den «digitale revolusjonen» endret mulighetene for de aller fleste til å uttrykke sine meninger i det offentlige.
Ifølge rapporten har internett ført til en drastisk forbedring av den reelle ytringsfriheten. Parallelt med utviklingen av sosiale medier og digitale plattformer har imidlertid også diskusjonen om hatprat, ekkokamre og kanselleringskultur vokst.
Litt ironisk er det at det gjerne er de mest høylytte debattantene som også oppfatter egen ytringsfrihet som truet, og lite tyder på at den tidvis intense debatten om ytringsfrihetens kår i offentligheten stopper med den nye utredningen. Det er selvfølgelig heller ikke meningen. Tvert imot bør rapporten i tiden fremover gi et godt grunnlag for en konstruktiv og faktabasert debatt om ytringsfrihetens kår.
Selv om kommisjonen — bestående av 17 personer med til dels svært ulik bakgrunn, meninger og livssyn — synes å være enige om at ytringsfrihetens generelt gode betingelser, er det heller ikke fritt for forslag til forbedringer. I alt 90 punkter med ulike typer anbefalinger kan leses ut av rapporten — enkelte av dem temmelig luftige eller av den mer kosmetiske sorten, andre svært konkrete.
Et hovedpoeng er at det ikke er mer straff og flere forbud som skal til for å møte de utfordringene som tross alt eksisterer. Blant annet foreslås det å heve terskelen for hva som skal være straffbart å kalle offentlige tjenestemenn, mens dagens forbud mot politisk TV-reklame og livssynsreklame foreslås opphevet. Det tas dessuten til orde for opprettelse av et eget ytringsfrihetsråd, organisert som en uavhengig stiftelse.
Det er et åpent spørsmål om det faktisk er blitt lettere å bli hørt
Siden den forrige ytringsfrihetsutredningen har Norge blitt et mer mangfoldig samfunn. Mye tyder på at dette mangfoldet ikke blir tilstrekkelig gjenspeilet i den offentlige debatten, ved at ulike stemmer og perspektiver ikke kommer til orde. «Blir enkelte perspektiver systematisk underkjent eller fortrengt, er det et problem ikke bare vedrørende temaene eller gruppene det gjelder, men for alle», påpekes det i rapporten.
Flere studier har vist at bare ti prosent av Norges befolkning deltar aktivt i offentlige debatter. Årsakene er trolig både mange og sammensatte, men kommisjonen løfter spesielt fram betydelige problemer med sjikane og hets som mennesker med minoritetsbakgrunn møter. Dette er dessverre en problemstilling vi i Folkebladet — i likhet med mange medier — ser altfor ofte når vi deler saker som omhandler nettopp ulike minoritetsgrupper.
Skal man tro kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum, har ytringsfriheten her til lands generelt gode kår. Under fremleggelsen av den godt over 300 sider lange utredningen, kalt «En åpen og opplyst offentlig samtale», understreket hun at det ikke fins noen grunn til å svartmale situasjonen.
Forhåpentligvis er det ikke det. Kanskje har det blitt langt enklere for mange å komme til orde i den offentlige debatten — mens det fortsatt er et åpent spørsmål om det faktisk er blitt lettere å bli hørt.