Årets påskeuke, den såkalte «stille uke», fikk den verst tenkelige start i vår region, med flere omkomne i ulike snøskred. Når dette skrives, helt på tampen av påsken, ser det heldigvis ut til at vi unngår flere skred og ulykker med livstruende skader eller dødelig utgang.

Gjennom hele påsken – i år som i alle tidligere påskehøytider – har frivillige hjelpemannskaper vært i beredskap. De tilhører ulike organisasjoner, men fellesnevneren er at de alle bruker av sin egen fritid for å kunne hjelpe andre mennesker som er havnet i vanskelige situasjoner.

År etter år, sommer som vinter, er de klare til å bistå. Oppdragene kan spenne fra de høyst krevende til de mer enkle. Hva som møter dem når de rykker ut, er slett ikke alltid gitt på forhånd. Det kan være glede over å få hjelp, det kan være bunnløs sorg over liv som er gått tapt. Og midt oppi de mange krevende oppdragene, må de frivillige hjelpemannskapene hele tiden vurdere faren for egen helse og sikkerhet.

Vi er en nasjon der friluftsliv har en meget stor verdi for svært mange. Den ville naturen er tilgjengelig for oss alle, et grunnleggende prinsipp vi er – og bør være – stolte av. Men med som så mye annet her i livet, vil også det å utøve friluftsliv innebære en viss risiko.

Det er på ingen måte noen grunn til å overdrive farene, men heller vise til noe som er blitt understreket gjennom generasjoner på generasjoner: viktigheten av å ha respekt for hvor mektig naturen kan være. Og med det, viktigheten av å finne den riktige balansen mellom risiko og sikkerhet.

Uansett hvor mye kunnskap man tilegner seg, uansett utstyr, erfaring og gode valg man gjør, vil det imidlertid kunne gå galt. Like stolte som vi er av den felles tilgjengelige naturen vår, bør vi derfor være av de mange frivillige som står parate for oss, som er klare til å rykke ut for å hjelpe når turen ikke går etter planen.

I samspill med de ulike offentlige hjelpeetatene gjør de frivillige organisasjonene og hjelpekorpsene – både til lands og til vanns – en formidabel innsats for å redde liv, få folk i sikkerhet, gi førstehjelp og gjennomføre søk.

Denne beredskapen, og den samlede innsatsen de frivillige legger ned for fellesskapet, kan på ingen måte tas for gitt. Foruten en vedvarende stor takk for den kollektive tryggheten de sørger for år ut og år inn, må vi derfor alle, offentlige som private, sørge for kontinuerlig å støtte opp det frivillige hjelpearbeidet, både økonomisk og på alle andre tenkelige måter.

Minileder

April-snø

Meteorologen advarer mot å la sola lure deg — og sier at vinteren kan komme tilbake.

I serien «dumme, uslitelige floskler» er det bare å repetere denne: «Vi vet hvor vi bor».

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her