I Folkebladet mandag 6. februar uttrykker Geir-Tony Andreassen sin bekymring over Art Nor sin utbygging på Silsand. Han mener at utbyggingen raserer et fugle-eldorado, og at det må være svært tungtveiende grunner til å ødelegge noe sånt.

Det er mange gode grunner til å dele Andreassens bekymring, både på generelt grunnlag og for slike saker som denne, spesielt.

På generelt grunnlag ser vi at det skjer en del rundt temaet om å ta vare på natur som bør få oss til å tenke oss om. Det er en grunn til at vi har en lov om naturmangfold, at arealnøytralitet i forbindelse med utbygging får større og større oppmerksomhet — og at vi for kort tid siden fikk en internasjonal naturavtale gjennom FN, vedtatt så sent som 19. desember i 2022. For å nevne noe.

Verden har faktisk aldri satt seg så høye mål om bevaring av natur som nå. Da er det forstemmende å lese det som daglig leder i Art Nor bruker som argument for å forsvare utbyggingen. Mer forstemmende er det likevel å se hvordan en enkelt og tilfeldig observasjon som er registrert i Artsdatabanken blir betraktet som et godt nok kunnskapsgrunnlag i forbindelse med en utbygging.

Måsene og ternene hos oss finner sikkert nye og gode hekkeplasser på tak og gesimser i Finnsnes sentrum

Dessverre ser vi ofte at mangel på observasjoner eller registreringer på artsobservasjoner.no og Artsdatabanken blir tolket som om at det ikke er noen arter å ta hensyn til i området. Så lenge det ikke finnes opplysninger om at området er kartlagt i ett eller annet kartleggingsprogram, så er den eneste riktige konklusjonen planleggerne kan gjøre, å erkjenne at det ikke er foretatt en kartlegging i det hele tatt. Da finnes det med andre ord ikke tilstrekkelig kunnskap om området.

Saksbehandlere i Senja kommune vet det. Hva man ifølge uttalelsen i Folkebladet ikke kan spekulere i når det gjelder denne saken, blir dermed uklart for meg. Det kan oppleves som en måte å avvise videre diskusjon på.

Daglig leder i Tromspotet og Art Nor, Halgeir Jakobsen, ser ikke på ivaretakelsen av fuglelivet i området som et problem. Det er kjempestor plass for fugler i hele regionen, og lett for dem å finne en annen plass å være, sier han til Folkebladet.

Det er litt av et paradoks at han sier dette, samtidig som han innrømmer at de ikke har gjort noen undersøkelser i området. Hvordan vet han da at alle de hekke-, beite- og rasteområdene for de forskjellige artene faktisk er tilgjengelige og kan fungere for de forskjellige artene?

Jann-Oskar Granheim Foto: Reidar Ingebrigtsen

Når Folkebladet opplyser at det er observert rødlista måser i området, sier Jakobsen at man i nord har mange måser, og peker blant annet på utfordringen med måser i Tromsø sentrum. Nei, Jakobsen, vi har ikke så mange måser som det burde være i en frisk natur, selv om det kan oppleves slik for den som stort sett har kontakt med disse fuglene i bynære områder. I den norske rødlista for trua arter er både fiskemåse og gråmåse vurdert å være sårbare arter. Makrellterna er vurdert å være sterkt truet.

Det skjer noe med naturen som vi er en del av. Vi lever tross alt av naturressursene våre, og fugler er veldig gode og synlige indikator som gir oss signaler om når noe er i endring. Det kan ha stor betydning for oss å finne ut av det.

Når det gjelder tilfellet Tromsø, så kan det faktisk ha sammenheng med at forholdene på de naturlige hekkeplassene ikke er slik de burde være i en frisk natur — eller at de ikke finnes lenger. Måsene og ternene hos oss finner sikkert nye og gode hekkeplasser på tak og gesimser i Finnsnes sentrum.