Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 kan i et historisk perspektiv få like store konsekvenser som Berlinmurens fall 9. november 1989, men med motsatt fortegn.
Etter Murens fall opplevde Norge en fredsgevinst som har medført en betydelig velstandsutvikling for svært mange. Dette står i sterk kontrast til den reduserte kjøpekraften mange opplevde i 2022. En av de viktigste oppgavene for oss som ledere framover er hvordan vi i en mer usikker verden skal sikre at vi også framover får det litt bedre hvert år. Det blir et hovedtema i den nye perspektivmeldingen som legges fram til neste år.
Slutten på den kalde krigen gjorde at 45 år med store geopolitiske spenninger og opprustning ble avløst av en 30 år lang periode preget av fred, demokratisering og økt internasjonal integrasjon. Det ga nye muligheter for vekst og utvikling i Europa og i hele verden. Europa-kartet endret seg etter hvert som mange av de østeuropeiske landene orienterte seg vestover.
Spenningsnivået i Europa falt også markert. Tiår der store, men helt nødvendige samfunnsressurser var bundet opp i militærutgifter, og sikkerhet ble erstattet med internasjonalt samarbeid og nedrustning. I 1996 konkluderte en gruppe norske forskere med: «Det finnes helt klart en «fredsgevinst» i Norge, og nordmenn har allerede begynt å bruke den».
På samme tid tok den internasjonale handelen seg voldsomt opp, ikke minst på grunn av Kina. For oss i Norge ble det en eventyrlig periode med vekst. Vi kunne selge olje, gass og metaller til stadig stigende priser. Andre veien kom stadig billigere industrivarer som klær og elektronikk. Slik fikk Norge i tillegg til en stor fredsgevinst, også en stor handelsgevinst.
Igjen står vi i en situasjon der råvarer blir brukt som våpen for å tvinge en motstander i kne, helt uten tanke for hvilke menneskelige lidelser dette medfører
Pandemien og krigen i Ukraina har skapt store endringer på kort tid. Der vi før så høy vekst og stigende velstand, ser vi nå stigende priser og høy rente. Vi ser også økt sikkerhetspolitisk usikkerhet. Russlands brutale krigføring i Ukraina har allerede fundamentalt endret tankegangen vår rundt forsvar og beredskap, handel, og måten vi forholder oss til ikke-demokratiske land.
Når regjeringen nå starter opp arbeidet med en ny perspektivmelding, vil det å sikre fortsatt velstandsutvikling i en mer usikker verden bli et sentralt tema, en ambisjon som aktualiserer flere viktige problemstillinger.
For det første må sårbarheten i samfunnet reduseres. Samfunnssikkerhet og beredskap handler om et sammensatt trussel- og risikobilde, der det totale forsvaret er mer enn et militært forsvar. Vår nasjonale beredskap må planlegges ut fra flere typer risiko som berører ulike samfunnssektorer — også landbruk og matsikkerhet.
Vi vil også få en diskusjon om den internasjonale arbeidsdelingen, der bedrifter i større grad vil flytte produksjonen hjem eller til allierte land. Det er tryggere enn å produsere i land med politisk usikkerhet. Blant annet ser vi hvordan Europa i dag gjør det de kan for å bli uavhengig av russisk gass, noe som har gjort Norge til den største leverandøren av gass til Europa.
Kontroll og utnyttelse av våre rike naturressurser har vært en av de viktigste forutsetningene for den velferdsstaten vi lever i. Jeg tror de fleste vil være enige i at det også framover vil være en forutsetning for videre velstandsutvikling. Ikke bare er vi rike på naturressurser, men over tid har norske politikere utviklet en unik norsk modell der verdiene fra utnyttelsen av disse ressursene kommer alle til gode. En modell som har møtt betydelig motstand hver gang den har blitt utvidet, men som i dag sikrer at verdier skapt fra våre fossefall og oljeressurser bidrar til økt velstand i hele landet.
Over tid har denne modellen lagt til rette for at Norge har bygget opp verdens største statseide fond, Oljefondet. Ved å sette inntektene fra olje og gassressursene våre inn i fondet, omdannes en ikke-fornybar ressurs til en evigvarende inntektskilde som vil gjøre det mulig å opprettholde grunnleggende velferdstjenester også etter at oljealderen er over. Hvordan vi som politikere forvalter dette fondet i dag vil ha svært mye å si for hvilken velstand vi opplever i morgen.
Siden 90-tallet har vi brukt av vårt overskudd til å utvide og forsterke velferdsstaten. Seksårsreformen, full barnehagedekning og utvidet foreldrepermisjon er noen eksempler. Hvordan vi i en tid med stadig aldrende befolkning klarer å verne om grunnleggende velferdstjenester vil bli en sentral problemstilling som sannsynligvis vil tvinge fram en rekke debatter, blant annet om arbeidsdeltakelse og sysselsettingsandel.
2022 ble det året da tiår med fredsgevinst ble erstattet av en betydelig krigskostnad. For første gang på lenge har mange opplevd redusert kjøpekraft. Den sikkerhetspolitiske situasjonen som var preget av fred og demokratisering ble erstattet av de mest omfattende krigshandlingene i Europa siden andre verdenskrig.
Igjen står vi i en situasjon der råvarer blir brukt som våpen for å tvinge en motstander i kne, helt uten tanke for hvilke menneskelige lidelser dette medfører. Det er med dette bakteppet vi som politikere i den nye perspektivmeldingen skal peke ut en retning som sikrer at vi også framover får det litt bedre hvert år. Dette er noe vi lenge har tatt som en selvfølge. Fremover vil det kreve tøffere politiske valg og prioriteringer. Sammen skal vi i Norge klare det.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her